Abstract
Høy standard
En undersøkelse av kvalitetsforståelser i Den kulturelle skolesekken
Sammendrag:
Denne oppgaven tar for seg kvalitetsforståelse i Den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken har som oppgave å presentere elever i den norske grunnskolen for kunst og kultur gjennom skolen. Området for oppgaven er begrenset til det visuelle feltet som presenterer billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur, og kombinasjoner og varianter av disse sjangerne. Utgangspunktet for oppgaven var vektleggingen av kvalitet i styringsdokumentene som følger Den kulturelle skolesekken. Det blir her lagt sterk vekt på at innholdet i tilbudene skal inneha høy kvalitet, både i det kunstneriske innholdet og i formidlingen av dette. Men først og fremst tar oppgaven for seg kvalitetsforståelsen til et utvalg av produsenter på dette feltet, siden jeg har ønsket å danne meg et bilde av hvilke kvalitetsforståelser som finnes innen feltet. Bakgrunnen for valg av tema var en nysgjerrighet som ble vekket av det stadig økende fokuset på kvalitet i offentligheten. Kvalitet blir brukt som et honnørord, men med liten grad av klargjøring av hva som ligger i det.
Metoden i oppgaven består av kvalitative intervjuer med informanter fra et utvalg produsenter på det visuelle feltet i Den kulturelle skolesekken. Produsentene har som oppgave å lage utstillinger og formidlingsopplegg som følger utstillingene. Jeg har intervjuet informanter på tre nivåer: Én landsdekkende produsent, tre fylkeskommuner og én kommune i hver av fylkeskommunene. Hensikten med å ta utgangspunkt i tre nivåer var å se på eventuelle forskjeller i kvalitetsforståelse.
Studien har et kultursosiologisk perspektiv med sterk vekt på Pierre Bourdieus teoretiske arbeider om kunst og felt. Teorien jeg bruker er også basert på teori utviklet med bakgrunn i Bourdieu. Dag Solhjell introduserer eksklusive, inklusive og kommersielle kretsløp for å beskrive det norske kunstfeltet. Anne Lena Lindberg har brukt Bourdeiu når hun utviklet begrepsparet karismatisk og oppdragersk formidling. I tillegg er det i teoridelen lagt vekt på tre perspektiver på kvalitet: Verksintern, institusjonell og pragmatisk. Dette er perspektiver som representerer ulike syn på hvordan kvalitet skal, og blir vurdert ut i fra.
Resultatene av intervjuene viser at flere kvalitetskriterier kan virke på samme tid. Noen av kriteriene som blir brukt ligger nært opp til det som tradisjonelt har blitt sett på som den eksklusive delen av kunstverdenen. Her blir kunsten sett på som noe opphøyd og hellig som ikke skal tjene noe annet mål enn seg selv. Andre kriterier grenser opp mot et mer inkluderende kunstsyn, hvor kunsten skal være tilgjengelig for alle og hvor politiske begrunnelser er med på å legitimere kunsten. Dette skillet tilsvarer Bourdieus skille mellom autonom og heteronom kunst. Det er også noe ulikt hva som blir vektlagt når man vurderer kvalitet på de forskjellige nivåene.