Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:33:11Z
dc.date.available2013-03-12T09:33:11Z
dc.date.issued2008en_US
dc.date.submitted2008-05-26en_US
dc.identifier.citationEgge-Hoveid, Kristin. Menn i familien. Masteroppgave, University of Oslo, 2008en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/15799
dc.description.abstractI denne oppgaven analyseres klasseforskjeller i menns deltakelse i familiearbeidet. Med familiearbeid menes det arbeid som utføres for å organisere og opprettholde familiens daglige velferd, og det inkluderer således både husarbeid og omsorg for barn. I og med at toinntektsfamilien nå har etablert seg som den vanligste familieformen i de fleste norske familier, har det de siste årene blitt stadig større interesse knyttet til menns rolle i familien og deres bidrag i omsorg for barn og husarbeid. Å likestille kvinner og menn både i arbeidslivet og i familielivet har lenge vært et politisk mål. Dette ser vi blant annet gjennom utforming av permisjonslovgivningen og opprettelse av en egen fedrekvote. Det har også de siste årene blitt et økt fokus på barns behov for tette og nære relasjoner til sine fedre, og et ”barns beste” argument legges til grunn for at menn bør prioritere mer tid med familien. I forskningen på menn og familie har kjønnsteoretiske perspektiver, spesielt maskulinitetsteori, hatt fokus på endrede forestillinger knyttet til menns maskulinitet, og at moderne maskulinitet nå, i større grad enn tidligere, rommer omsorg og en følsom forpliktelse overfor familiens behov. Man tenker seg i dette perspektivet at en slik endring i menns maskulinitet vil bidra til at menn stadig øker sin innsats i hjemmet og at familiearbeidet stadig blir mer likestilt. Samtidig viser den systematiske forskningen på menn og deres deltakelse i hjemmet at endringene mot likestilling går saktere enn forventet. Fortsatt er det kvinnene som har den største arbeidsmengden når det gjelder arbeidsoppgavene i familien. Imidlertid har de fleste studier som har undersøkt menns bidrag i familiearbeidet vært opptatt av menns innsats i forhold til kvinners. Det finnes få systematiske studier som undersøker forskjeller mellom menn på dette området. Et hovedformål med denne oppgaven er derfor å avdekke variasjoner mellom menn i hvordan de tilrettelegger arbeidet i familien, og da med hovedvekt på klasseforskjeller mellom menn. Det er også få studier som systematisk har analysert sammenhenger mellom menns klassetilhørighet og deltakelse i familiearbeidet. Blant de mest sentrale hypotesene er at menn i middelklassen både deler likere og deltar mer i familiearbeidet enn menn i andre klasser, men at klasseforskjellene er størst når det gjelder husarbeid og mindre når det gjelder omsorgsarbeid. Sammenhengene mellom menns klassetilhørighet og deres deltakelse i familiearbeidet analyseres ved bruk av data fra ”Barnetilsynsundersøkelsen” 2002, gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Deltakelse i familiearbeid er målt ved hjelp av regresjoner på indekser for relativ fordeling av familiearbeid og omsorgsarbeid, og tid brukt på husarbeid ukentlig. Klassetilhørighet, målt ved hjelp av yrkeskoder, er den sentrale forklaringsvariabelen. Klassemodellen som brukes er basert på Erikson og Golthorpe sin klassemodell, hvor klasser kategoriseres etter yrkesgrupper som er relativt like med hensyn til inntekt, status, ansvar og autonomi. Teoretisk står denne modellen i en nyweberiansk tradisjon, hvor gruppers ulike livssjanser står sentralt for å forstå sosial ulikhet. Klasseforskjellene vil kontrolleres for antall barn og alder på yngste barn, menns arbeidstid, arbeidstidsordning, utdanning og egenskaper ved partneren. Dette er alle sentrale variabler som kan tenkes å påvirke menns deltakelse i familiearbeidet og det er også blant de vanligste å inkludere i analyser av husholdsarbeid. Lineær regresjon benyttes. Resultatene viser at menn i middelklassen deler familiearbeidet likere enn menn i andre klasser. Dette kommer imidlertid ikke av at menn i middelklassen legger ned flere timer i familiearbeidet enn menn i andre klasser, men at menn i middelklassen har partnere som bruker få timer i uken på husarbeid. Vi finner ikke signifikante sammenhenger mellom menns klassetilhørighet og hvor mye tid de bruker på husarbeid. Faktorer som har vesentlig større betydning for menns faktiske tid til husarbeid viser seg å være partners utdanning, egen utdanning, alder på yngste barn, antall barn under skolealder og hvor lang arbeidstid menn har. Vi finner også at klasseforskjellene mellom menn forsvinner når vi trekker inn kvinners klasse, utdanning, arbeidstid og inntekt. Altså skyldes variasjon i menns familiearbeid i realiteten kvinnenes klasse, utdanning, arbeidstid og inntekt. Separate analyser for omsorg og husarbeid avdekker også at omsorgsarbeidet gjennomgående deles likere enn husarbeidet, og at klasseforskjellene i fordelingen av familiearbeidet skyldes klasseforskjeller i husarbeidet, men ikke i omsorgsarbeidet. Alt i alt konkluderes det med at menns klasse ikke er av vesentlig betydning for verken fordeling av, eller menns deltakelse i familiearbeidet, og at det som har størst betydning for menns familiearbeid er egenskaper ved deres partnere.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleMenn i familien : menns familiearbeid i et klasseperspektiven_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2008-09-01en_US
dc.creator.authorEgge-Hoveid, Kristinen_US
dc.subject.nsiVDP::220en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Egge-Hoveid, Kristin&rft.title=Menn i familien&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-19414en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo76593en_US
dc.identifier.bibsys082324069en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15799/1/Egge-Hoveid.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata