Abstract
I tråd med den kritiske teoritradisjonens tilnærming plasserer denne studien seg i skjæringspunktet mellom fornuftskritikk og samtidsdiagnostikk. Fra dette utgangspunktet forsøker jeg å gjennomføre en faghistorisk rekonstruksjon av den kritiske teoriens utvikling fra 1930-tallet til vår tid. Jeg ønsker å vise hvordan Jürgen Habermas og Michel Foucault representerer to likeverdige videreføringer av en detranscendentaliseringsprosess, som fra Immanuel Kant og Friedrich Nietzsche, over Georg W. F. Hegel, Karl Marx og Max Weber til Frankfurterskolen har bundet fornuften til sosiokulturelle forhold.
De to teoretikerne og deres etterfølgere havnet i opphetet debatt på 1980- og 90-tallet, og motsetningene mellom deres respektive posisjoner har kommet til uttrykk en etter hvert omfattende kommentarlitteratur. Gjennom en systematisk lesning av teor-etikernes egne bidrag og denne litteraturen utføres det en omfortolkning av kontroversen med henblikk på å erstatte polariseringen den bar preg av med et mer fruktbart perspektiv, der Foucaults og Habermas’ felles tematikk kommer til syne som et refleksjonsrom i tre dimensjoner: kontekstuell vs. kontekstoverskridende forståelse av fornuftens fordringer, immanent vs. transcendent kritikk og universalisme vs. partikularisme når det gjelder synet på forskjellighet.
For å tydeliggjøre det læringspotensialet denne rekonstruksjonen legger for dagen, og for å aktualisere debatten, sammenstilles den med Ulrich Becks formulering av en Ny kritisk teori.
Målsetningen med dette er å berede grunnen for en historisk forankret og kosmopolitisert kritisk teori som både forholder seg til det fornuftskritiske problemfeltet Foucault/Habermas-debatten åpner opp og den samtidsdiagnostiske tilnærmingen Beck gjør bruk av i forhold til globaliseringstematikken.
Jeg avslutter oppgaven med å peke på noen muligheter for å inkorporere den rekonstruerte Foucault/Habermas-debattens lærdommer i Becks teori om Det globale risikosamfunnet, for slik å skissere hvordan den kritiske teoritradisjonen kan gis større refleksjonsdybde i møte med et av nåtidens store samfunnsteoretiske spørsmål.