Utdanningsplaner blant minoritetsungdom i Oslo : En kvantitativ studie

Abstract

Tema for denne oppgaven er minoritetsungdom og utdanningsplaner. Mens tidligere forskning hovedsaklig har skilt mellom minoritets- og majoritetsungdom når man har sett på ungdoms utdanningsplaner (f.eks Bakken 2003, Opheim og Støren 2001), er formålet med denne oppgaven å kunne si noe om forskjeller i utdanningsplaner mellom ulike grupper, og hva som kan forklare disse forskjellene. Studiens empiriske grunnlag er data fra Ung i Oslo 2006. Ung i Oslo 2006 er en tversnittsundersøkelse som er besvart av elever i ungdomsskolen og i videregående skole i Oslo våren 2006. Samlet svarprosent var på 92,7 prosent, og av disse hadde over en fjerdedel minoritetsbakgrunn. Ungdom som har en forelder født i Norge er ikke definert som minoritetsungdom.

Det har lenge vært et sentralt mål for norske myndigheter å utvikle et utdanningssystem som kan bidra til å redusere sosiale forskjeller, slik at sannsynligheten for å lykkes i utdanningssystemet blir lik uansett sosial bakgrunn. Et spørsmål blir dermed om sosial bakgrunn har den samme betydning for ungdom med minoritetsbakgrunn som det har for majoritesungdom når det gjelder planer om høyere utdanning, eller om andre faktorer kan ha vel så stor betydning for denne gruppen.

Oppgaven har to hovedproblemstillinger. Første del av problemstillingen går ut på å undersøke om det er forskjeller i utdanningsplaner mellom ulike minoritetsgrupper i Oslo. Ti minoritetsgrupper vil bli sammenlignet. Disse er Sri Lanka, India, Iran, Somalia, Pakistan, tidligere Jugoslavia, Irak, Marokko, Vietnam og Tyrkia. I tillegg vil norsk ungdom bli brukt som sammenligningsgrunnlag, for å kunne si noe om hvordan de ulike gruppene plasserer seg i forhold til norsk ungdom.

I andre del av problemstillingen er målet å kunne si noe om hva som kan forklare forskjeller mellom de ulike minoritetsgruppene. To forklaringer vil testes, kulturforklaringen og verdiforklaringen. Er det slik at kulturelle ressurser har mest å si for minoritetsungdoms planer om høyere utdanning, eller er det slik at det er ulike verdier i de ulike gruppene som fører til aspirasjonsforskjeller?

Sentrale funn: Det er til dels store forskjeller i utdanningsplaner mellom de ulike minoritetsgruppene, og det ser ut til at det også for minoritetsungdom er slik at det er i de gruppene som har høyest sosial bakgrunn at det er flest som har høye utdanningsplaner. Dermed kan det se ut til at sosial bakgrunn også er av betydning for minoritetsungdom når det gjelder hvordan det går med dem i utdanningssystemet. Også skoleprestasjoner er av betydning, og det ser ut til å være en forholdsvis sterk sammenheng mellom minoritetsungdoms utdanningsplaner og karakterer. I de gruppene der flest oppgir at de har høye utdanningsplaner er det også flest som oppgir positive holdninger til skole og utdanning, og det er også flere i disse gruppene som oppgir at de trives på skolen enn i grupper med lavere utdanningsambisjoner.