Abstract
Denne oppgaven undersøker boligjournalistikken i den norske dagspressen i perioden 2005-07 ut fra en hypotese om at denne varierer på bestemte måter knyttet til endringer i boligsektoren, mediefeltet og avisenes posisjoner. Hovedmålet er å undersøke om det finnes slik variasjon og mønsteret i denne.
Med utgangspunkt i Pierre Bourdieus feltteorier presenteres analyser av utviklingen i den norske boligsektoren og mediefeltet gjennom de siste 30 årene. Gjennom denne perioden har politiske endringer, som deregulering av boligomsetningen og omlegging fra generelle til selektive boligpolitiske tiltak, medført ulik grad av politisk kontroll og styring av virksomheten innenfor forskjellige områder av boligsektoren. Den generelle boligomsetningen er overlatt til markedet og det økonomiske felt, mens den politiske innsatsen konsentreres rundt kvalitative aspekter ved boligbygging og de med størst problemer og vanskeligheter på boligmarkedet.
Samtidig har opphevelsen av partipressen gjort mediene avhengig av markedskrefter og det økonomiske felt i langt sterkere grad enn tidligere. I dette ligger særlig en økt avhengighet av annonseinntekter for å sikre avisenes daglige drift, en økonomisk avhengighet som i mange tilfeller blir styrende for utviklingen av det redaksjonelle produkt. Mediene struktureres på denne måten av det økonomiske felt, noe som representerer utfordringer for journalistikkens oppdrag som bygger på uavhengighet fra maktposisjoner. Denne oppgaven undersøker derfor hvorvidt styrken på ulike avisers relasjoner til det økonomiske felt (mellom nærhet og distanse) gir utslag i variasjoner i boligjournalistikken. Dette er særlig relevant ettersom boligannonser utgjør den største annonsekategorien i norske aviser.
Den norske boligsektoren og mediefeltet har med andre ord til felles den generelle utfasingen av politisk kontroll til fordel for økonomisk makt gjennom de siste 30 årene. Den feltanalytiske tilnærmingen til denne historiske utviklingen muliggjør en plassering av ulike aviser (Aften, Aftenposten, Dagbladet, Dagens Næringsliv og Dagsavisen) og saksområder knyttet til bolig (boligomsetning, boligbygging, kommunale boliger, bomiljø, interiør osv.) i landskapet mellom økonomisk og politisk innflytelse. Dette danner grunnlaget for de empiriske undersøkelsene av de utvalgte avisenes boligjournalistikk.
Boligjournalistikken undersøkes gjennom en kvantitativ og en kvalitativ innholdsanalyse. Den kvantitative innholdsanalysen tar utgangspunkt i alle artikler knyttet til boligspørsmål i de utvalgte avisene for en gitt periode i 2006. Denne analysen avdekker variasjon mellom avisenes prioritering av ulike saksområder. Tette relasjoner til det økonomiske felt sammenfaller med høy prioritering av de saksområdene hvor boligsektoren i sterkest grad er markedsliberalisert og underlagt økonomiske prinsipper (som den generelle boligomsetningen), mens mer distanserte relasjoner til det økonomiske felt sammenfaller med høyere prioritering av de saksområder som defineres som det politiske feltets innsatsområder (som boliger for vanskeligstilte). Dette gir seg også utslag i avisenes kildebruk.
Tilsvarende viser den kvalitative innholdsanalysen variasjoner i avisenes boligjournalistikk. Dette gjøres gjennom analyse av ordvalg og vinklinger i avisenes dekning av noen bestemte hendelser knyttet til boligspørsmål i perioden 2005-07. Avisene med nære relasjoner til det økonomiske felt fokuserer på økonomiske spørsmål og legitimerer økonomiske aktørers posisjon i boligsektoren, mens avisene med mer distanserte relasjoner tar sterkere avstand fra disse aktørene og fokuserer på befolkningens boligbehov og den politiske innsatsen for å sikre dette. Denne variasjonen er stabil på tvers av boligjournalistiske saksområder som i ulik grad domineres av henholdsvis økonomisk og politisk logikk. Oppgavens doble empiriske tilnærming avdekker dermed hvordan avisenes relasjoner til det økonomiske felt sammenfaller med både hvor de ser og hvordan de ser, og at det er en sammenheng mellom disse to. Det er med andre ord et strukturert sammenfall mellom avisenes posisjoner og dekningen av saker, mellom feltene og journalistikken.