Abstract
Min masteroppgave er en studie av et gruppelederkurs i regi av Regnbueprosjektet som er et samarbeidsprosjekt mellom fem familiekontorer i Oslo. Prosjektets mål er å forebygge konflikter innad i minoritetsfamilier. Gruppelederkursene skal sertifisere ressurspersoner med minoritetsbakgrunn fra ulike foreninger og trossamfunn som gruppeledere slik at de kan holde familiekurs i sine miljøer.
Mine hovedproblemstillinger er som følger: Hvilke fortolkningsrepertoarer benytter kursdeltakerne og kursholderne seg av i forhold til utfordringer i parforholdet og barneoppdragelse? Hvordan håndterer kursholderne det potensielle maktforholdet mellom kursholdere og kursdeltakere? Har kurset en læringsideologi, og hvilken innvirkning har eventuelt denne på kurset?
Jeg har brukt det kvalitative intervju og deltakende observasjon som metodeteknikker. For å danne et bilde av utfordringer familier som migrerer til Norge kan møte, har jeg tatt utgangspunkt i tidligere forskning som blant annet Darvishpour (2003), Lauritsen (1995), Lopez (2007 og Nyberg (1993). Jeg har også sammenlignet og diskutert studiene opp mot mine funn. De teoretiske perspektivene jeg benytter i analysen omhandler blant annet etnisitet og maktforhold mellom majoritet og minoritet. Perspektivene har jeg hentet fra Craig Calhoun (2003), Nancy Fraser (2000), Iris Marion Young (1990) og Marianne Gullestad (2002). Jeg bruker Potter og Wetherell (1987) sin definisjon av fortolkningsrepertoarer i analysen av deltakernes og kursholdernes beskrivelser av konflikt i parforholdet og foreldre-barnforholdet.
I beskrivelser av konflikt i parforholdet har jeg identifisert fire fortolkningsrepertoarer. De fire repertoarene kan deles i to kategorier: konfliktrepertoar og endringsrepertoar. Konfliktrepertoarene inneholder beskrivelse av konflikt som enten misforståelse eller verdikonflikt. Endringsrepertoarene finnes også i to kategorier der den ene beskriver endring i roller og arbeidsoppgaver som nødvendig – man må. Det andre endringsrepertoaret forstår endring som et resultat av økte muligheter – man vil. Endringsrepertoaret der endring beskrives som nødvendig henger ofte sammen med konfliktrepertoaret hvor konflikt blir omtalt som misforståelse. Det samme gjelder for de to øvrige repertoarene. Kursholdernes fortolkningsrepertoarer samsvarer med konfliktrepertoaret som omtaler konflikter som misforståelser og endringsrepertoaret der endring forstås som nødvendig. Ved å ikke ta opp dype konflikter – verdikonflikter – som tema, hevder jeg at kurset ikke håndterer slike konflikter.
Repertoarene som presenteres i forhold til barneoppdragelse har jeg kalt oppdragelsesrepertoarer. Jeg har identifisert et skille mellom to oppdragelsesrepertoarer der barns frihet på en side blir beskrevet som problematisk, men på en annen side som et gode. Mitt datamateriale tyder også på at det går et kjønnet skille langs de samme linjene hvor mannen er plassert i den første og kvinnen i den siste kategorien.
Kursholderne åpner tilsynelatende for et mangfold i oppdragelsespraksiser og alle oppdragelsesrepertoar blir hørt. I et kurshefte – Gruppelederheftet – står det derimot at det uansett er noen ”faktorer som vi vet er viktige for at barn skal ha det bra og trives i et nytt og annerledes land” (Gruppelederheftet 2006: 78). En sentral faktor er dialog med barnet. Begrepet dialogforeldre knyttes til god oppdragelse. Denne settes i sammenheng med ”norsk” oppdragelse.
Kursets håndtering av deltakernes fortolkningsrepertoarer knyttet til familieliv, virker motsetningsfylt da det på den ene siden åpnes for mangfoldig familiepraksis, men på den andre siden definerer Regnbueprosjektet hva som er viktig ved barneoppdragelse og konfliktløsning.
Ved å vektlegge diskusjon som læringsmetode, tolker jeg kursets læringsideologi som tilnærmet en bottom-up strategi. Faren ved en slik strategi er at alle utsagn blir sidestilt. Utsagn som er feilaktige eller problematiske møter potensielt liten eller ingen motstand. Dette kan medføre en tilnærmet flat struktur.
Argumenter for en tilnærmet flat struktur på kurset kan være at man forstår læring som en prosess, man skal diskutere seg frem til svar og løsninger. Et annet argument kan være ønsket om å tone ned maktforholdet mellom kursholdere og deltakere. Jeg observerte at kursets flate struktur og vektleggingen av diskusjon gjorde pensum diffust.