Abstract
Dette er en diskursanalytisk studie av identitet blant spillere i norsk elitefotball. Det empiriske hovedgrunnlaget er kvalitative intervjuer med mannlige spillere i Tippeligaen. I tillegg trekkes det inn teori om bl.a. profesjonalisering, kommersialisering og media. Studien har et nasjonalt fokus. Det nasjonale rammer inn den spesifikke varianten av elitefotball og skaper et kulturelt bakteppe som trekkes inn underveis i analysen. Dermed har denne studien en ambisjon ut over det å undersøke forhold innen idrett. Hovedsakelig er dette en kulturstudie. Elitefotball er her tenkt som et utsnitt av en større nasjonal kultur.
Analyseverktøyet som benyttes er kritisk diskursanalyse. Dette innebærer en analyseform som både inkluderer mikro- og makroanalyser. F.eks blir de kvalitative intervjuene med spillerne forsøkt analysert i forhold til TV 2 og Telenor sitt oppkjøp av medierettighetene til norsk elitefotball. Dessuten handler kritisk diskursanalyse bl.a. om å anlegge et kritisk perspektiv for å studere sosial endring og diskursivt konstruerte sosiale identiteter.
Analysen tar for seg fire tema: Forståelser av det å være elitespiller, kontakten med media, forståelser av ulike kontekster og identiteter, og til sist kontakt med barn og ungdom. I analysens tema del blir forståelser av det å være elitespiller knyttet til en moralsk diskurs. Stikkord er individualisme, seriøsitet og investering. Her analyseres bl.a. fremstillinger av karrierer og bruk av talentbegrepet.
Spillernes forståelser av kontakten med media tolkes som å innebære en grunnleggende tvetydighet. Media utgjør for det første muligheter for spillerne i den forstand at de kan fremme seg selv og sine karrierer igjennom iscenesettelse f.eks i form av feiring av mål. Dessuten utgjør media et problem for spillerne i den forstand at de ikke har kontroll over hva media videreformidler. Konstruksjon i media får dermed en dobbelt betydning i spillernes forståelser – både som mulighetsskapende og ukontrollerbart og ustabilt.
Denne problematikken forfølges i analysens tredje tema, hvor spillernes forståelser av forholdet mellom privat og offentlig står i fokus. Hver av disse sfærene knyttes til en identitet med motstridende meninger og perspektiver. I det privat knyttes spillernes identitet til familien. Stikkord her er relasjoner, trygghet, stabilitet og kjærlighet. I det offentlighet har spillerne en idrettsfokusert identitet. Sentrale begrep er gode holdninger, hard trening, aggressivitet og prestasjon. Stilt overfor det ukontrollerbare og ustabile i offentligheten, prioriterer spillerne den private identiteten.
Analysens fjerde og siste tema tar for seg såkalt holdningsskapende arbeid overfor med barn og ungdom. Dette handler om at spillerne reise ut til skoler og formidler budskap om holdninger og mobbing. Her tolkes spillerne som å bruke sin spesielle sosiale posisjon til å videreføre en nasjonal diskurs om likhet og samtidig i den prosessen legitimere sin egen posisjon.