Abstract
Velferdssystemet i Norge er basert på, og avhengig av, at flest mulig deltar i arbeidslivet og betaler skatt. Gjennom skatten finansieres et solid trygdesystem som blant annet omfatter sykepenger, yrkesrettet attføring, sosialstønad og ulike pensjoner. Systemet er kostbart og sårbart, og i de senere årene har flere samfunnsvitere og økonomer vært bekymret fordi det har vært en økning av trygdemottakere. Flere trygdemottakere i arbeidsfør alder, lavere fødselsrater og økt levealder har ført til en økt forsørgerbyrde på arbeidstakere i ordinært arbeid. Utviklingen har ført til at både forskere og økonomer har begynt å studere det offentlige trygdesystemet nærmere.
I denne avhandlingen fokuseres det på attføringsdelen i trygdesystemet, og hvordan ulike attføringsbrukere opplever attføringssystemet. Med tanke på bekymringen for det økende antallet trygdemottakere, er attføring særlig interessant. I forhold til mennesker med ulike begrensninger i arbeidslivet er attføring den stønaden som krever størst aktivitet fra mottagers side, og der målet i utgangspunktet er å bli en aktiv deltaker i arbeidslivet igjen. Dersom folk på grunn av psykiske, fysiske eller sosiale begrensninger verken kan beholde det arbeidet de har, eller klare å få seg nytt arbeid, skal staten gjennom attføringssystemet kvalifisere dem gjennom arbeidstrening, utdanning eller annen opplæring, omplassering eller formidling til nytt arbeid. Et attføringsløp blir ansett som vellykket når det registreres at attføringsbrukeren har fått ordinær ansettelse. Flere forskere har påpekt at denne registreringen er lite egnet i forhold til å vurdere om et attføringsløp har vært vellykket; det sier ingen ting om varigheten på jobben, trivselen, oppfølging eller utvikling. Enkelte kommer tilbake til attføring for å begynne et nytt løp. I datasystemet på NAV kan man finne brukere som har vært på attføring flere ganger, men det foreligger ingen målinger på hvor mange dette gjelder. Et mål i denne avhandlingen har derfor vært å prøve å finne ut hvorfor ikke alle forblir i arbeidslivet etter endt og antatt vellykket attføringsløp. Både fra et økonomisk og et samfunnsmessig ståsted er dette interessant, i tillegg er temaet forholdsvis lite utforsket. Personlig er det interessant fordi jeg har jobbet i NAV Arbeid i fire år. Gjennom arbeidet med denne oppgaven håper jeg å få innsikt i brukernes erfaringer og tolkninger, samt å kunne peke på elementer som kan gjøre at et attføringsløp lykkes eller ikke. Hovedspørsmålene det jobbes ut ifra er:
1. Hvordan opplever brukerne attføringsløpet?
2. Hvilke forhold legger de selv vekt på i vurderingen av utfallet og prosessen; altså grad av vellykkethet?
Spørsmålene undersøkes empirisk ved å intervjue ti brukere ved et middels stort kontor i NAV Arbeid. En del tidligere forskning har fokusert på sosioøkonomiske faktorer som utdanning, arbeidserfaring og tilknytning til arbeidslivet. Dette er viktige faktorer som påvirker om et attføringsløp vil ende med fast ordinær jobb. I tillegg viser undersøkelser at alder har vært av betydning. Enkelte forskere mener brukernes motivasjon er viktig i forhold til å lykkes med attføringsløpet. Blant mine informanter finner jeg også at motivasjon er viktig, i tillegg drøftes betydningen av selvtillit og brukeres måte å kommunisere på for å lykkes med attføring.
I oppgaven benyttes teori fra blant annet sosiologen Talcott Parsons. Hovedtyngden er imidlertid forskningsrapporter fra ulike forskningsinstitutter som Fafo, NOVA, SNF og Institutt for samfunnsforskning. Metodemessig har den største utfordringen vært min sammensatte rolle; jeg jobber ved det NAV kontoret der undersøkelsen er gjennomført, jeg bor i den byen der kontoret er plassert, og flere av informantene bor også i denne byen. Utfordringene er utførlig gjennomtenkt og drøftet i metodekapitlet.
Oppgaven kunne gjerne brukt både kvantitativ og kvalitativ metode, det hadde vært interessant å vite hvor mange som kommer tilbake i attføringssystemet, og sett på generelle likhetstrekk, samtidig som man kunne gå i dybden av enkelte tilfeller. Flertallet av de undersøkelsene om attføring som foreligger er av kvantitativ art, så i denne omgang var det derfor mest interessant å foreta en kvalitativ undersøkelse.
Oppgaven er avgrenset til norsk attføringsforskning, og det benyttes teorier som er utviklet gjennom andre forskningsopplegg der utgangspunktet har vært både økonomisk og sosiologisk.