| dc.description.abstract | Sammendrag:
I denne hovedoppgaven er temaet flyskrekk. I det moderne samfunnet har flyet fått en sentral plass i menneskets bevegelsesmønster. Både i jobbsammenheng og i privatlivet kan mennesker ha behov for å fly. Det er en gjengs oppfatning at flyreiser er en sikker måte å forflytte seg på sammenliknet med reisemåter som bil, tog og båt. Imidlertid er det en del mennesker som frykter å fly. Flyskrekk som fenomen har vært kjent i årtier, men det er særlig i de senere år det har vært fokusert på problemet. Flere aktører arrangerer kurs for å hjelpe folk med problemet, og en rekke kjente personer har fortalt at de lider av flyskrekk. Flyskrekk kan sies å ha en rekke uheldige konsekvenser for den som rammes: Det kan bli et problem å reise på ferie med familie og venner, og også i jobbsammenheng kan reiser oppleves som vanskelig dersom det legges opp til flyreiser. Oppgavens ene mål har vært å beskrive hvordan flyredde ser på årsaker til at de har, eller har hatt, flyskrekk, og hvordan de opplever konsekvensene. Jeg har brukt sosiologiske teorier for å belyse disse opplevelsene.
Problemstillingen var:
Hva er flyskrekk, slik de flyredde selv opplever den?
For å belyse denne opererte jeg med to underspørsmål:
a) Hva opplever de flyredde er årsakene til flyskrekk?
b) Hvilke konsekvenser kan skrekken ha for de flyredde?
Oppgavens analyse bygger på kvalitative intervjuer med seks kvinner og tre menn i alderen 19 til 47 år , som har det til felles at de har deltatt på Via Flyspesialistens kurs "På vei til flyglede". Dette er et kurs som har som formål å få folk til å våge å fly, eller til å fly med større glede enn tidligere. I tillegg til dette har jeg kort vurdert hvordan media skriver om flyskrekk, og jeg har hatt korte samtaler med en flyvertinne, en flykaptein og pressetalskvinne i SAS, Siv Meisingseth. Endelig har jeg også foretatt et "ikke-intendert feltarbeid", ettersom jeg selv har deltatt på et slikt kurs. Jeg har støttet meg på flere teorier i oppgaven. Jeg har benyttet Giddens’ teori om tillit, abstrakte systemer og ontologisk sikkerhet for å belyse informantenes oppfatninger av årsakene til deres flyskrekk. I tillegg til dette belyses årsakene også ved hjelp av Becks begrep om risiko, virksomhetsteoriens begrep "livstruende virksomhet" og ved å se på medias vinkling av flyskrekk. Drøftingen viste at disse teoriene kan være gunstige for å belyse hvorfor informantene føler seg redde når de skal fly. Når det gjelder konsekvensene informantene har hatt av flyskrekk, benyttet jeg stemplingsteori og en modell utviklet av Dag Album for å belyse pasienter med hjerteinfarkt. Flere av informantene har følt seg stigmatisert fordi de ikke har villet fly, og gjort det de har kunnet for å unngå flyreiser. Rent praktisk har også flyskrekken ført til problemer og vanskeligheter. Dette gjelder både privat og i yrkeslivet.
Oppgaven viser at det kan være en rekke årsaker til flyskrekk og skrekken kan ytre seg på høyst ulikt vis. Flyskrekk kan dermed ikke sies å være ett fenomen. Hva konsekvenser angår, har alle opplevd flyskrekken som mer eller mindre hemmende for livsutfoldelsen. Problemene har vært ulike, noe som også skyldes informantenes livssituasjon, ønsker om å fly og arbeidssituasjon. Et problem flere har opplevd har vært andres reaksjoner, flyskrekk fører altså til at mange blir stigmatisert. | nor |