Abstract
Temaet i denne hovedoppgaven er sjanselikhet i arbeidslivet med fokus på tilgang til høyere lederposisjoner. Sosiologisk teori og empirisk forskning viser at folk fra høyere samfunnslag oppnår høyere posisjoner i arbeidslivet, selv når utdanning og karakternivå er det samme. Hensikten har vært å undersøke hvordan sosial bakgrunn kan tenkes å spille inn som forklaring på hvorfor folk fra lavere lag systematisk kommer dårligere ut i denne konkurransen. Det har vært lagt spesiell vekt på å lete etter mekanismer og faktorer knyttet til det nære og spesifikke, som kan bidra til bedre forståelse av dette fenomen.
Det sentrale forskningsobjektet har vært Norges største finanskonsern, DnB NOR. Viktige data fra denne bedriften er innhentet gjennom en intern medarbeiderundersøkelse i 2005. I tillegg ble det i 2006 også innhentet landsrepresentativ informasjon om temaet. Dette ble gjort dels for å kompensere for mangler ved DnB NORs måling, og dels for å avsjekke eventuelle avvik mellom den aktuelle bedriften og landet totalt. Hensikten med undersøkelsene har vært å finne ut hvorvidt sosial bakgrunn og sosiale nettverk oppfattes å ha betydning for karrieremulighetene.
I tillegg ble det i 2006 gjennomført en intervjuundersøkelse blant 19 ansatte i DnB NOR. Siden de kvantitative analysene reiste flere spørsmål, var et viktig mål med den kvalitative tilnærmingen å gå tettere inn på temaet ved å undersøke hvordan ulike forhold kunne tenkes å henge sammen. Informantene skulle blant annet uttale seg om hva de oppfattet var viktig for å gjøre karriere i DnB NOR. Dette har resultert i flere hypoteser om mulige forklaringer på hvorfor ulikhet oppstår, og om hva som kan bidra til å redusere gapet. Disse kunne eventuelt vært gjenstand for testing gjennom nye kvantitative studier.
Analysene viser at muligheten for å oppnå høyere stillinger i betydelig grad oppfattes å være påvirket av tilgangen til sosiale nettverk. Dette gjelder både for DnB NOR og landet generelt. Analysene av de tilgjengelige data viser videre at det er en klar sammenheng mellom oppfattet betydning av sosial kapital og oppfattet betydning av sosial bakgrunn på karrieremulighetene. Det var i tillegg gjennomgående stor variasjon i svarene, men likevel overraskende hvor lite av variasjonen som ble forklart av respondentenes opprinnelige klassebakgrunn og andre faktorer som kjønn, alder, utdanning og inntekt. Informantenes refleksjoner rundt mulige sammenhenger var derfor svært nyttige for å komme på sporet av mulige forklaringer. De ulikhetene som oppstår synes ut fra informantundersøkelsen å kunne knyttes til folks forskjellige kapitalbeholdninger. I tillegg synes de også påvirket av det som skjer i det daglige når folk med ulike habituser, ulike verdisystemer, ulike motivasjoner og ulike karrierebehov møtes.