Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:33:46Z
dc.date.available2013-03-12T09:33:46Z
dc.date.issued2007en_US
dc.date.submitted2007-05-21en_US
dc.identifier.citationWaagene, Erica. Rekruttering til vitenskapelige stillinger i det norske akademia. Masteroppgave, University of Oslo, 2007en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/15715
dc.description.abstractOppgaven handler om rekruttering til vitenskapelige stillinger i det norske akademia. Hovedfokus er å forsøke å forklare en skjev kjønnsbalanse, særlig på høyere nivåer av stillinger, ved å se på betydningen av familieforhold. Analysene undersøker også om kvinner bruker lengre tid på å oppnå vitenskapelige stillinger i akademia enn menn. I tillegg vies det oppmerksomhet til betydningen av kjønn for kvinners og menns rekruttering innen fire grupper av fag; historisk-filosofiske fag, matematisk-naturvitenskapelige fag, samfunnsvitenskapelige fag og medisinske fag. Foreliggende forskning har fokusert både på etterspørselsfaktorer og tilbudssidefaktorer i et forsøk på å forstå den lave kvinneandelen i akademia. Forskning som har vektlagt faktorer på etterspørselssiden har blant annet sett på det de mener kan være diskriminering av kvinner i ansettelsesprosessen, og ekskludering av kvinner fra relevante forskningsmiljøer og andre sosiale nettverk. Forskning som har fokusert på tilbudssidefaktorer som forklaringer på kjønnsforskjellene i rekruttering til vitenskapelige stillinger har for eksempel trukket frem betydningen av publisering, og at kvinner produserer mindre enn sine mannlige kollegaer. Individorientert forskning på kjønnsforskjellene har også vektlagt betydningen av barnefødsler og omsorgsarbeid for kvinners preferanser og valg av utdanning og karriere. I tillegg har det vært undersøkt betydningen av sosial bakgrunn for kvinners og menns rekruttering til akademia. Fordi kvinner som gruppe ikke har rukket å etablere seg i den vitenskapelige verden i like stor grad som menn, mener noen at kvinner er mer avhengige av privilegert sosial bakgrunn for å hevde seg. Betydningen av mødrenes utdanningsnivå har vært viet spesiell oppmerksomhet, noe som har vært bygget på en forventning om at kvinner bruker sine mødre som rollemodeller når de skal velge utdanning og karriere. Oppgaven presenterer teori og hypoteser som kan bidra til å forstå den skjeve kjønnsbalansen i norsk universitets- og høyskolesektor. Hypotesene er formulert ut ifra antakelser om at kvinner har større vanskeligheter enn menn med å oppnå vitenskapelige stillinger generelt, og professorstillinger. Å ha barn og å ha lav sosial bakgrunn vil virke særlig hemmende på kvinners karrierer. Som følge av slike faktorer møter kvinner ulike hindre, blant annet knyttet til sosiale nettverk, som gjøre at de bruker lengre tid enn sine mannlige kollegaer på å rykke oppover i stillingshierarkiet. Hypoteser er også formulert ut ifra forventinger om at kvinner har større problemer med å hevde seg innen akademia dersom de har utdanning innenfor mannsdominerte fag i forhold til grupper av fag med mer eller mindre lik kjønnsbalanse. Oppgaven er en del av prosjektet Educational Careers: Attainment, Qualification and Transition to Work ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Datamaterialet består av registerdata satt sammen for prosjektet av Statistisk sentralbyrå, og ineholder opplysninger om alle personer som har fullført hovedfagsutdanning i Norge mellom 1976 og 2003, som er født mellom 1955 og 1979. Ved bruk av binære logistiske regresjonsanalyser vil oppgaven blant annet undersøke hvordan barn og foreldrenes utdanningsnivå påvirker kvinners og menns sannsynligheter for å være ansatt i vitenskapelige stillinger i akademia generelt, og i professorstilling. Resultatene av analysene går i retning av at det ikke er forskjeller mellom menns og kvinners rekruttering til vitenskapelige stillinger generelt, eller til professorstillinger, når man tar hensyn til familieforhold. Alder og tid siden fullført forskerutdanning har ikke ulik betydning for kvinner og menn. Det kan imidlertid se ut som om menn har større sannsynlighet for å rekrutteres inn i akademia, mens sannsynligheten for å være ansatt i vitenskapelig stilling i ser ut til å jevne seg ut mellom kvinner og menn etter hvert som man kommer høyere opp i stillingshierarkiet. Barn ser ikke ut til å ha betydning for verken kvinner eller menn i forhold til å oppnå vitenskapelige stillinger. Høy sosial bakgrunn ser derimot ut til å øke sannsynligheten for å være vitenskapelig ansatt for begge kjønn, og særlig det å ha minst én forelder mer forskerutdanning øker kvinners og menns muligheter for rekruttering. Oppgavens analyser undersøker også betydningen av foreldrenes utdanningsnivå hver for seg for å se om mors utdanningsnivå har spesielt stor betydning for kvinners rekruttering til vitenskapelige stillinger. Mødre med høyere utdanning ser ut til å øke sannsynligheten for å være vitenskapelig ansatt for både kvinnene og mennene, mens fars utdanningsnivå viser seg å være uten betydning for begge kjønn. Unntaksvis ble menn med hovedfagsutdanning sin sannsynlighet for å være ansatt i vitenskapelig stilling styrket dersom far har forskerutdanning. Den samme effekten av forskerutdanning var ikke tilstede for kvinnene. Rekruttering til høyere nivåer av stillinger viser imidlertid ingen tegn på at kvinner og menn bruker den av foreldrene som har samme kjønn som en selv som rollemodell når det gjelder valg av utdanning og karriere. Det ser derimot ut til at både kvinner og menn motiveres av den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleRekruttering til vitenskapelige stillinger i det norske akademia : betydningen av barn og sosial bakgrunn for kvinner og mennen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2007-09-27en_US
dc.creator.authorWaagene, Ericaen_US
dc.subject.nsiVDP::220en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Waagene, Erica&rft.title=Rekruttering til vitenskapelige stillinger i det norske akademia&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-16076en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo60268en_US
dc.contributor.supervisorArne Mastekaasa, Gunn Elisabeth Birkelunden_US
dc.identifier.bibsys071354786en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15715/3/Akademia.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata