Abstract
Tema for masteroppgaven er forskningssamarbeid mellom universitet og næringsliv. Jeg har gjennomført en kasusstudie av to av UMBs Universitetspilotprosjekter som ble gjennomført i 2005. Prosjektene var initiert og (delvis) finansiert av Norges Forskningsråd. Hovedproblemstillingen for oppgaven er:
Hvilke strukturelle og kulturelle faktorer fremmer og hemmer forskningssamarbeid mellom universitet og næringsliv?
Jeg har basert meg på UMBs og deres samarbeidsbedrifters evalueringer av prosjektene, allerede produsert forskning og litteratur om tema, samt egne innsamlede kvalitative data i form av informantintervjuer.
Universiteter og private bedrifter har nokså ulik organisering og kultur. Dersom et samarbeid skal lykkes, og nytteverdien for begge parter skal optimaliseres, må man være seg disse forskjellene bevisst. Jeg har gjennomgått de to organisasjonsformene i lys av to av Henry Mintzbergs organisasjonstypologier, den profesjonelle organisasjon og maskinorganisasjonen. Tre av de fire bedriftene hvor jeg gjennomførte intervjuer, er familiebedrifter. Næringsstrukturen i Norge består av mange små og mellomstore bedrifter. Av disse er en stor andel familiebedrifter. Dersom man ønsker økt forskningsinnsats i private virksomheter, så er det avgjørende å få frem denne organisasjonsformens utfordringer i forhold til forskning og innovasjon.
Videre har jeg tatt for meg kultur slik Geert Hofstede har presentert det i sin bok Kulturer og organisasjoner. Hofstede fremsetter et kulturbegrep bestående av fire elementer: Symboler, helter, ritualer og verdier. Når det er snakk om variasjoner mellom organisasjonskulturer innenfor samme geografiske område, så ligger verdiene som regel som en basis for samtlige organisasjoner i regionen. Forskjellene vil i hovedsak fremkomme gjennom de tre øvrige kulturkomponentene.
Forskningssamarbeid mellom universitet og bedrift er en sammensatt affære. Noe av det som hemmer slikt samarbeid kan være organisasjonenes ulike finansieringsmodeller. Universitetene baserer seg stadig mer på prosjekter som det søkes om eksterne midler til. Denne type prosjekter er ofte kortvarige. Dette kan tidvis komme i konflikt med familiebedrifters ”tålmodige kapital” hvor investeringer ses i lys av både denne og neste generasjons profitt. Samtidig er private virksomheter avhengige av anvendbare forskningsresultater som innen rimelig tid gir avkastning i form av økt effektivitet og/eller bedre produkter. Dette higet etter stadig nyttemaksimering kan gå på tvers av universitetets ideal om forskningens rolle og betydning. Andre faktorer som hemmer samarbeid er eksempelvis byråkratiet rundt søknadsprosessene om forskningsmidler, feil tema til feil tid, mangel på påvirkning på innholdet i forskningsprosjektet og bedriftenes skepsis til risikoen forbundet med endringer.
Det som fremmer forskningssamarbeid er blant annet tillit til den andre partens kompetanse, åpenhet og fleksibilitet. Videre er det også fordelaktig om prosjektet er lagt opp slik at bedriften forskånes for tidkrevende papirarbeid i forbindelse med søknader og rapportering.