Abstract
Temaet for denne hovedoppgaven er opprettelsen av hovedsammenslutningen Akademikerne i 1997. Akademikerne ble opprettet da fire medlemsforbund i Akademikernes Fellesorganisasjon, tannlegene, juristene, siviløkonomene og sivilingeniørene, gikk ut 20. oktober 1997 og offentliggjorde at de ville opprette en ny hovedorganisasjon for langtidsutdannete akademikere. I motsetning til Akademikernes Fellesorganisasjon valgte Akademikerne å kun organisere foreninger for yrker som krever hovedfag ved universitetet, eller diplomstudie ved vitenskaplige høyskoler. Opprettelsen av Akademikerne var med på å sette i gang en trend med mindre sentralistiske lønnsoppgjør og en mer lokal lønnsdannelse. Stiftelsen av Akademikerne har dessuten medvirket til en omfattende omorganisering av akademikergrupper på hovedorganisasjonsnivå. Akademikernes Fellesorganisasjon har blitt oppløst og nye hovedorganisasjoner har blitt opprettet.
Datagrunnlaget for oppgaven er arkivmateriale fra Akademikernes Fellesorganisasjon, som ble overført til Riksarkivet ved nedleggelsen i 2001, avisartikler, og intervjuer med de involverte. Jeg har dessuten tatt i bruk boken Et akademisk felleskap (Bergh og Nilsen 2004) som er AFs offisielle historie for å se hvordan intervjuene gjorde og annet materiale utfyller dette eller delvis gir et annet bilde. I oppgaven beskriver jeg de konkrete prosessene som ledet til opprettelsen av Akademikerne. Som det går fram av metodekapittelet vil jeg ta utgangspunkt i Charles Ragins (1994) modell for forskningsprosessen for å beskrive og fortolke det konkrete hendelsesforløpet. Denne forskningsteoretiske og metodiske tilnærmingen innebærer at jeg legger relativt stor vekt på å beskrive de konkrete fasene, prosessene og hendelsene som ledet fram til opprettelsen av hovedorganisasjonen Akademikerne. Deretter kommer mine egne analyser av hendelsene i lys av forskjellige teoretiske tilnærminger jeg har valgt. De tre teoretiske tilnærmingene er organisasjonsteorier, relativ lønn samt klasse- og profesjonsteori. Disse teoriene blir drøftet opp mot det konkrete hendelsesforløpet for å undersøke hvilke generelle mekanismer som kan ha spilt inn i prosessen.