Sammendrag
Temaet for denne masteroppgaven er tidligere kirkeasylanters rekonstruksjon av livshistorie. Studien bygger på kvalitative intervjuer med 10 tidligere kirkeasylanter som kom fra Kosovo på begynnelsen av 1990-tallet. De forlot Kosovo etter at de kom i konflikt med de serbiske myndighetene. Alle informantene var i etableringsfasen da de så seg nødt til å forlate hjemlandet. I Norge fikk de avslag på søknaden om oppholdstillatelse og flyktet inn i norske kirker for å unngå å bli sendt tilbake til Kosovo. Jeg foretok mine intervjuer ca 13 år etter at alle informantene fikk oppholdstillatelse i Norge. Selv om det var reisen fra Kosovo og tiden i kirkeasyl i Norge som markerer bruddet i livsløpene deres ønsket jeg å se på hele livet deres, slik at jeg kunne se hvordan bruddet ble skrevet inn i livshistoriene deres.
Menneskene i denne studien har opplevd både bruddet ved å flytte fra ett land til ett annet, med alt det innebærer av å tilpasse seg den nye kulturen, forstå språket og knytte seg til nye grupper. Men informantene har også vært igjennom det mer markante bruddet, som kirkeasyltiden markerer. På bakgrunn av dette lyder problemstillingen; Hvilke strategier benytter tidligere kirkeasylanter for å skape kontinuitet i et livsløp preget av brudd og endrede livsplaner?
Jeg benytter fortolkende sosiologi i oppgaven. Jeg ønsker å se på hvilken forståelse tidligere kirkeasylanter har av sin egen situasjon, og hvordan denne forståelsen kan fortolkes.
Oppgavens tema kan oppsummeres i Charlotte Lindes definisjon av livshistorie (1993: 3). Ved å tolke informantenes fortellinger søker jeg å finne svaret på; ”hvem vi er?”, ”hvordan vi ble sånn?”, ”hvordan kommuniserer vi at vi er?” og ”hvordan vi knytter oss til nye grupper?”.
Jeg vil i oppgaven både se på faktiske og narrative strategier. De faktiske strategiene er hvilke grep informantene benyttet seg at i fortiden, og vil først og fremst trekkes frem i forbindelse med informantenes tid i kirkeasylet. Jeg vil se på hvordan de organiserte kirkeasyltiden og hvordan informantene fortalte om de faktiske hendelsene fra kirkeasylet. De narrative strategiene er strategier informantene benytter seg av for å rekonstruere fortiden. Dette er narrative grep for å skape en helhet og sammenheng i livshistorien.