"Unge jenter tilbys jobb i utlandet" : en kvalitativ studie av transnasjonal prostitusjon til Norge fra Øst-Europa

Abstract

Denne oppgaven er en kvalitativ studie av kvinner fra Øst-Europa som befinner seg i prostitusjon i Oslo. Fokuset rettes mot hva som har bidratt til kvinnenes beslutning om å migrere til Norge for prostitusjon og hvordan denne migrasjonen har blitt mulig. For å utvikle kunnskap om kvinnenes situasjon, har jeg sett på deres sosioøkonomiske bakgrunn og de sosiale relasjonene de har gått inn i for å reise ut. Hovedspørsmålene som er søkt besvart er følgende: Hvilke individuelle og strukturelle forhold kan belyse migrasjon for prostitusjon for kvinner fra Sovjetunionen? På hvilke måter foregår migrasjonen fra det tidligere Sovjetunionen til Oslo? Hvordan er maktrelasjonene mellom kvinnene og de agentene som organiserer kvinnenes migrasjon?

Oppgaven er basert på 15 kvalitative intervjuer med kvinner fra det tidligere Sovjetunionen som jobber som prostituerte i Oslo. Kvinnene kommer fra ulike land og har ulik migrantstatus. For å belyse de empiriske funnene er det nødvendig å forholde seg til flere teoretiske innfallsvinkler til migrasjon, prostitusjon, makt og ikke minst, konteksten av postsovjetiske samfunn. I oppgaven er husholdings- og nettverksmodeller sentrale utgangspunkt for å forstå kvinnenes migrasjon. Kvinner er ofte forsørgere i familien, og beslutningen om å tjene penger er ikke alltid et individuelt valg. Dessuten synes migrasjon for prostitusjon i stor grad å avhenge av nettverk som danner eller forsterker migrasjonsønsker, i tillegg til å gjøre migrasjonen mulig. Noen av kvinnene har vært ofre for menneskehandel. Maktanalysen i oppgaven handler om de formene for makt som kvinnene utsettes for ved å være migranter og prostituerte på samme tid, det være seg agenter som organiserer reisen eller press fra familien. Orlando Patterson og Julia O’Connell Davidsons inndeling i ”individuelle” og ”materielle” maktformer, og Niklas Luhmanns forståelse av ”makt som kommunikasjonsmediet” er viktige verktøy i drøftingen min av disse maktforholdene. I tillegg benytter jeg Pierre Bourdieus begreper ”symbolsk makt” og ”kapital”. Oppgavens empiriske kapitler omfatter temaer som kvinnenes bakgrunn, organisering av reisen til Norge med ulike migrasjonsmåter og relasjoner til agenter som kvinnene inngår i. Jeg foreslår typologier over migrasjonsmåter (migrasjon via kommersielle og sosiale nettverk med betaling til agenter, migrasjon sammen og via kjæreste eller selvstendig migrasjon) og over relasjoner mellom kvinner og agenter (kjæreste, forretningspartner og sjef).

Hovedfunnene i denne undersøkelsen viser blant annet at en viktig push-faktor for kvinners migrasjon er at de har blitt rammet hardt økonomisk og sosialt av overgangen til kapitalisme i et postsovjetisk samfunn. I tillegg har kvinnene et sterkt ønske om å bli en del av den kapitalistiske forbrukerkulturen, og tilegne seg materielle goder som nå tilbys på markedet. En av strategiene for å tilfredstille sine forbruksidealer og forandre sitt liv, i tillegg til å hjelpe familien, er å migrere til rikere land og jobbe der. Imidlertid er vestlige land i liten grad åpne for å motta arbeidsmigranter fra ikke-vestlige land, noe som gjør legal arbeidsmigrasjon svært vanskelig for kvinnene i denne undersøkelsen. En av få muligheter til å kunne jobbe i Vesten og tjene penger er innenfor prostitusjon. Disse begrensningene som kvinnene møter gjør dem avhengige av ulike agenter i migrasjonsprosessen, noe som i neste omgang gjør dem sårbare for utnytting når de først har krysset den internasjonale grensen.

Imidlertid viser studiet at det finnes forskjeller mellom kvinner fra land som er innenfor eller utenfor EU, ettersom kvinnene som kommer fra land som er blitt medlemmer av EU over tid blir mindre avhengige av agenter og det at noen andre organiserer reisen deres.