Abstract
Studien har utgangspunkt i krisen som franske vinbønder opplever. Med store endringer både i konsum og holdninger, har dette ført til nedgang i salg på det indre marked. Omstillinger har lenge vært krevd fra myndighetenes side, og ettersom vinbøndene ikke mottar støtte på samme måte som annet landbruk, er overgangen brå og voldsom for mange. Dessuten kan det se ut til endret drikkemønster i befolkningen, også endrer vinen som symbol. Oppgaven tar for seg hvordan vinbøndene finner nye normer og skaper ny mening i tilværelsen og i arbeidet. Den kvalitative studien bygger på intervju med 8 vinbønder fra appellasjonen Gaillac i vindistriktet Sud-Ouest i Sør-Frankrike. Viktig i oppgaven har ikke vært å måle noe, men å se, høre og derfra tolke. Derfor var feltarbeidet som varte i ett år, en forutsetning for å tilegne seg kunnskap om feltet. I det inngår blant annet samtaler med andre vinbønder, representanter for myndighetene og for vinbøndenes felleskontor, samt kvantitative data fra Onivins/Viniflhor. Dette er statistikker som innbefatter marked, konsum, høsting og produksjon. Ellers tar oppgaven for seg både de praktiske og språklige utfordringene med en kvalitativ undersøkelse. Eksempelvis er bruk av tolk ved intervju lite omtalt i samfunnsvitenskapen. Drøfting av identitet som begrep er det teoretiske grunnlaget for studien. Hvordan identitet forklares og skapes, er drøftingsgrunnlaget. Oppgaven bygger også på den historiske tilknytningen vinen og vinbonden har. Og det som framkommer er nettopp denne nære tilknytningen de har til historie og til tradisjoner. Det ser ut til å følge dem over i deres nye identitet. Men samtidig viser mine funn at de som klarer å overleve som vinbønder, også skaper ny forståelse av vinbonden, med å bli sjef eller selger. De økonomiske krav sammenfaller likevel ikke med deres normer for å skape mening i arbeidet.
De har en nær tilknytning til appellasjonen eller til distriktet, langt mer enn til det nasjonale. Vinbonden definerer også seg selv som spesiell i forhold til andre bønder eller annet landbruk, er et av mine funn. Dette kan forklares både historisk og kulturelt med nære bånd til religion, langt tilbake i tid. Så den lojalitet de føler, ligger hos tradisjonen vil min oppgave vise. En del av det tradisjonsbundne ligger i produksjonsmåter, planter og lovverk. Selv om det framkommer motstridende ytringer i forhold til særlig det siste, så uttalte likevel alle på forskjellig vis at de mente det var et gode med strenge lover, som da regulerer dyrking og produksjon. Dette legger grunnlag for lokal geografisk tilhørighet og til renhet, som mine informanter fra Gaillac uttrykte var viktig for dem.