Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:35:29Z
dc.date.available2013-03-12T09:35:29Z
dc.date.issued2007en_US
dc.date.submitted2007-03-14en_US
dc.identifier.citationEian, Hilde. Fengslende makt. Masteroppgave, University of Oslo, 2007en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/15664
dc.description.abstractDenne oppgaven belyser innsattkulturen og maktforholdene vi finner blant innsatte. Den ser på maktens innhold, hvem som har makt, hvem som blir utnyttet og hva som er målet ved å utøve makt Jeg har intervjuet 11 innsatte og 4 ansatte, samtidig som jeg bruker mine egne observasjoner i rollen som betjent. Intervjuene er foretatt i et mellomstort fengsel i Norge. Jeg har sett på tidligere studier fra innsiden av fengsler om hvordan innsattkultur oppstår og hva den er basert på. Oppgaven er delt inn i to analysedeler, der den første ser på innsattkulturen, hvordan den oppstår og hva som er innholdet i kulturen. Hierarkiet blant de innsatte har også en sentral plass her. I den andre delen av oppgaven ser jeg på maktens innhold, hvem som har makt, hvordan de bruker makten og hva de ønsker å oppnå. I denne delen kommer jeg også inn på hvordan vold kan brukes som maktmiddel og hvilke typer vold som er mest utbredt blant de innsatte. For å forstå makten vi finner i fengselet, må vi se på den kulturen vi finner blant de innsatte. Dette er en kultur som skiller seg fra den vi finner i det øvrige samfunn, og kan defineres som en subkultur. Innsattkulturen er på mange måter en gjenspeiling av den kulturen vi finner i det kriminelle miljøet, med egne regler og verdier. Det vil også komme fram at makten til en innsatt ikke nødvendigvis er begrenset til fengselet, man kan fremdeles være en del av det kriminelle miljøet på utsiden, selv om man er sperret inne. Innsattkulturen ligger til grunn for interaksjonen mellom de innsatte. Innenfor innsattkulturen finner vi også et hierarki, der de som er på toppen, er de som sitter med makt. Det er framsatt ulike teorier på hvordan innsattkulturen oppstår, den kan være basert på lidelsen de innsatte opplever ved selve frihetsberøvelsen, den kan være basert på at man ønsker å tilpasse seg kulturen blant de innsatte og den kan, som jeg vil argumentere for, være basert på ønske om å holde noe skjult for de ansatte. Innefor innsattkulturen vil vi finne vennskap og grupperinger blant de innsatte. Vennskap er viktig for de innsatte, selv om vennskapene ofte er av flyktig karakter. Å kunne ha en venn i fengselet vil på mange måter gjøre soningen lettere, samtidig som det kan ha en negativ effekt spesielt for yngre, uerfarne innsatte som kan få et nettverk innenfor det kriminelle miljøet. Grupperinger blant de innsatte varierer fra fengsel til fengsel og er avhengig av hvor mye sosial omgang de innsatte har med hverandre. Makt, grupperinger og vennskap er avhengig av hvor mye sosial interaksjon de innsatte har med hverandre. Innsatte med makt kan karakteriseres ved visse kjennetegn som at man er fysisk og psykisk sterk, at man er en beryktet kriminell, at man har et godt sosialt nettverk i det kriminelle miljøet og at man har ressurser i form av narkotika, penger eller andre goder. De innsatte med makt handler formålsrasjonelt, de har mål med sine handlinger. For å oppnå viljen sin kan de påvirke andre innsatte indirekte eller direkte. Målet med makt vil være å oppnå en best mulig soning for seg selv, i form av materielle goder, tjenester og tilfredsstillelse ved å kunne bestemme over andre. De som blir utnyttet kan deles inn i to grupper, de som blir presset og de som gjør tjenester og gir fra seg goder frivillig i håp om å selv oppnå goder. Vold blir den mest ekstreme formen for direkte påvirkning, og volden kan deles inn i fire kategorier; fysisk vold, psykisk vold, symbolsk vold og sosial vold. Det er få muligheter til å utøve fysisk vold fordi denne er vanskelig å holde skjult for de ansatte. Fysisk vold er som regel en affektiv handling, der målet blir å skade en person og dermed er det ikke et maktmiddel. Likevel kan dette være indirekte påvirkning fordi de andre innsatte ser hva man er i stand til ved provokasjon. De mest vanlige formene for vold er den symbolske og psykiske. Dette er handlinger som er lett å holde skjult for de ansatte, og brukes derfor hyppig ved maktutøvelse.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleFengslende makt : en kvalitativ undersøkelse av makt blant innsatteen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2007-05-10en_US
dc.creator.authorEian, Hildeen_US
dc.subject.nsiVDP::220en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Eian, Hilde&rft.title=Fengslende makt&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-14882en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo54668en_US
dc.contributor.supervisorFredrik Engelstad og Yngve Hammerlinen_US
dc.identifier.bibsys070681155en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15664/1/Fengslendemakt.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata