Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:36:58Z
dc.date.available2013-03-12T09:36:58Z
dc.date.issued2006en_US
dc.date.submitted2006-11-20en_US
dc.identifier.citationIngebrigtsen, Therese. Foreldrepermisjon for mor og fedrekvote for far?. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/15641
dc.description.abstractHensikten med oppgaven er å undersøke og forklare hvorfor bruken av foreldrepermisjonen i Norge er så skjevt fordelt mellom kvinner og menn. Mens norske fedre lett har latt seg ”kvotere” inn i barneomsorgen gjennom fedrekvotens reserverte uker, er det få fedre som oppmuntres til å ta en lenger permisjon. Kvinnene er fortsatt de som tar mest av den delbare foreldrepermisjonen. Oppgaven stiller spørsmålstegn ved det skjeve uttaket. Hvorfor deler ikke foreldrene jevnere på foreldrepermisjonen? Hva er det som hindrer fedrene i å ta mer permisjon? Hensikten er å identifisere de bakenforliggende strukturene i arbeidsliv, familieliv, permisjonsordningen og samfunnet generelt, som er med å legge føringer på foreldrenes valg og forhandlinger. Oppgavens hovedspørsmål må sees i sammenheng med likestilling da en jevnere permisjonsfordeling antas å kunne bedre kvinners posisjon på flere av livets arenaer. Oppgaven bygger på et kvalitativt materiale fra seks typiske par småbarnsforeldre. Mødrene og fedrene ble intervjuet hver for seg, dels for at begge gruppene skulle komme til orde, men også for at ulikheter i forståelsen og opplevelsen av permisjonsforhandlingene for de to kjønnene skulle tre tydelig frem. For å identifisere hva som er med å påvirke foreldrenes permisjonsuttak har jeg kombinert en temasentrert- og personsentrert analyse. Informantene er synlige gjennom hele fremstillingen, samtidig som viktige temaer analyseres. Foreldrenes arbeidslivstilknytning, føringer lagt av permisjonsordningen, personlige preferanser, tradisjon, foreldrenes livsløp og økonomiske hinder er faktorer som belyses. I tillegg til å anlegge et syn på aktørene som aktive og meningssøkende innen de gitte strukturene, ligger det også et maktperspektiv til grunn for oppgaven. Dette maktperspektivet plasserer kvinner og menn ulikt i de gitte strukturer noe som gjør at forhandlingene blir kjønnede. Makt blir behandlet som en samfunnsmessig betingelse. Gjennom oppgaven blir de vanligst antatte hinderne for et jevnere permisjonsuttak avvist som diskursive mer enn reelle hinder. Dette gjelder for eksempel økonomi, da faren ofte tjener mer enn han vil få utbetalt i permisjonsstønad, og problemer med lange permisjoner på farens arbeidsplass. Isteden blir forhold ved informantenes arbeidslivstilknytning og permisjonsreglenes utforming sentrale forventningsstrukturer som er med å forme foreldrenes preferanser og ønsker. Permisjonsreglene likestiller ikke mødrene og fedrene, og oppmuntrer dermed ikke til et jevnere uttak. Ytterst få av fedrene benytter fedrekvoten etter intensjonen; som et springbrett videre til en foreldrepermisjon. For de aller fleste virker disse reserverte ukene mot sin hensikt ved å fiksere fedrenes uttak til å vare kun fedrekvoteukene. Mødrene og fedrenes tilknytning til arbeidslivet viser seg også å være av betydning. De av fedrene som tok lengst permisjon var de med høyere stillinger i det private næringsliv. Dette står i motsetning til annen forskning på feltet, da det oftest er fedre i offentlig sektor som tar lengst permisjon. Det som karakteriserer mine ”foreldrepermisjonsfedre” er at de selv virkelig ønsker å være lenge hjemme å sørge for omsørgingen, samt at de har opparbeidet seg fordeler på arbeidsplassen slik at det er lettere å ta en pause fra kravene der. De åpner dermed opp for forhandlinger med barnets mor, noe som fører til en jevnere permisjonsfordeling. Majoriteten av mødrene gir uttrykk for å ønske seg mye tid hjemme. Dette kan ha sammenheng med en velvillig innstilling til temaet mødre og permisjon fra arbeidsplassen, samt få muligheter for forfremmelse. Jeg velger derfor å benytte meg av begrepet ”karrierepause” for å karakterisere mødrenes permisjonstid. De kan unne seg en lang periode hjemme uten noen særlige negative konsekvenser når de returnerer til sitt arbeid. Fedrenes manglende vilje til å prioritere barneomsorg er også med å forklare hvorfor kvinnene velger å prioritere permisjonstid. I kontrast til denne karrierepausen står fedrenes opplevelser. De forteller om uforenelige krav om deltakelse fra familie og arbeidslivet, noe som fører til ambivalens hos flere av mine fedre. De gir uttrykk for at de gjerne skulle vært mer hjemme, men har vanskeligheter med å fristille seg fra arbeidslivets krav. Fedrene må selv ville være hjemme, og ville iverksette tiltakene som skal til, for å kunne handle mot lønnsarbeidets forventninger. Oppgaven viser hvordan permisjonsordningene treffer ulike valgkontekster der kvinners og menns ulike posisjoner på arbeidsmarkedet og innad i familien står sentralt og fører til ulike moderskaps- og farskapspraksiser. Den viser også at det eksisterer en skjev maktbalanse mellom kvinner og menn, noe som gjør permisjonsforhandlingene til en forhandling mellom to parter som ikke er likestilt.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleForeldrepermisjon for mor og fedrekvote for far? : om det skjeve uttaket av fødselspermisjonen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2007-01-04en_US
dc.creator.authorIngebrigtsen, Thereseen_US
dc.subject.nsiVDP::220en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ingebrigtsen, Therese&rft.title=Foreldrepermisjon for mor og fedrekvote for far?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-13948en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo48650en_US
dc.contributor.supervisorLise Kjølsruden_US
dc.identifier.bibsys070015104en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15641/1/Foreldrepermisjon.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata