Abstract
Oppgaven tar for seg organisasjonsmedlemskapets betydning for utdanningsplaner. For å undersøke dette benyttes et kvantitativt, representativt materiale av elever ved den videregående skolen i Norge 2002 (”Ung i Norge 2002”). Analysen består av å sammenligne i hvilken grad nåværende og tidligere medlemmer av organisasjoner, samt de som aldri har vært medlem, har planer om å begynne på universitet eller høyskole.
Den første antagelsen er at medlemmer oftere enn tidligere medlemmer, og disse igjen oftere enn de som aldri har vært medlem, har nettopp slike høye utdanningsplaner. Der andre studier av utdanningsplaner gjerne fokuserer på skolen og hjemmet som sosialiseringsinstans og påvirkningskilde, er oppmerksomheten i denne oppgaven flyttet til organisasjonene. De utslagsgivende sosialiseringsbetingelsene presenteres i form av; internalisering av organisasjonens normer og verdier; læring og kognitiv trening; utvikling av sosiale ferdigheter; medlemmenes gjensidige påvirkning. Sosialiseringsmekanismen er også knyttet til mengden og intensiteten av medlemmets erfaringer fra organisasjonene. Dette betyr at nåværende medlemmer oftest vil påvirkes i retning av høy utdanning, da disse i størst grad omfattes av sosialiseringen. Tidligere medlemmer vil havne i en posisjon mellom nåværende medlemmer og de som aldri har vært medlem.
Det finnes mange typer organisasjoner, de påvirker også medlemmene forskjellig. I oppgaven sammenlignes to organisasjonstyper, en aktivitetsbasert - idrettslag, og en idébasert - en sammenslått kategori av politiske organisasjoner og miljøvernorganisasjoner (politisk-ideologiske organisasjoner).
Den andre antagelsen, utledet i forlengelsen av den første, er at medlemmer i politisk-ideologiske organisasjoner oftere enn medlemmer av idrettslag, vil ha høye utdanningsplaner. De samme forhold ved sosialiseringsmekanismen trekkes frem, men tilskrives forskjellig betydning i de to organisasjonstypene. Det antas blant annet at medlemmer i politisk-ideologiske organisasjoner oftere vil utvikle høye utdanningsplaner enn medlemmer i idrettslag fordi; forventningene utenfra organisasjonen knyttet til deres fremtid kan være sterkere; høye utdanningsplaner oftere er å finne i forlengelsen av biografiene som konstrueres her; medlemmenes gjensidige påvirkning er av større betydning; aktiviteten kan forståes som kognitiv trening viktig for skolekarakterer og dermed utdanningsplaner.
Etter først å ha påvist den bivariate sammenhengen mellom organisasjonsmedlemskap generelt, samt medlemskap i politisk-ideologiske organisasjoner og idrettslag, og høye utdanningsplaner (kapittel 4), rettes fokuset mot alternative forklaringer til sosialiseringsmekanismen. I de påfølgende analysekapitler (5-8) benyttes krysstabeller og logistisk regresjon for å kontrollere for kjønn, klassebakgrunn, kulturell kapital i hjemmet, foreldrenes ambisjoner på barnas vegne, skolekarakterer og studieretning. Lineær regresjon benyttes i tillegg i forbindelse med skolekarakterer.
Selv om det ikke fremkommer spesielt sterke effekter, støttes sosialiseringsmekanismen. Resultatene kan oppsummeres i to hovedfunn. Den første antagelsen støttes idet nåværende medlemmer av organisasjoner oftere har høye utdanningsplaner enn tidligere medlemmer, og disse igjen oftere enn de som aldri har vært medlem. Den andre antagelsen støttes også siden medlemskap i politisk-ideologiske organisasjoner er av større betydning enn medlemskap i idrettslag, der effekten var ganske liten. Hvilke forhold ved sosialiseringsmekanismen som er av størst betydning lar seg ikke avgjøre. Det utelukkes allikevel at aktiviteten i politisk-ideologiske organisasjoner i større grad er kognitiv trening (målt ved skolekarakterer). Tvert i mot er deltagelse i idrettslag av større betydning for skolekarakterene.