Abstract
Sammendrag
Denne oppgaven belyser hvordan helsesøstre og foreldre opplever og håndterer sine roller når de samhandler. Retningslinjene legger til grunn at de skal skape en dialog, og det endrer helsesøsters rolle ved at hennes ekspertkunnskap må nedtones. Helsesøster skal både overvåke tilstanden i familien samt styrke foreldrenes tro på seg selv i omsorgssituasjonen. Det ligger spesielt fokus på forebygging av psykiske problemer i helsesøstres oppgaver. Jeg diskuterer derfor i hvilken grad foreldre og helsesøstre opplever at det går an å få til en dialog når helsesøsteren samtidig utfører kontroll.
Det er gjennomført 8 dybdeintervjuer som har dannet grunnlaget for forståelsen av feltet. Med 3 helsesøstre og 5 mødre som informanter diskuterer jeg hvordan de ser forskjellig på den kontrollfunksjonen helsestasjonen har. Helsesøstrene toner ned kontrollaspektet og det ser ut til at de mener det er nødvendig for å skape tillit i relasjonen til mødrene. Mødrene i mitt materiale ser på det å gå på helsestasjonen som å gå ”til kontroll” og de er fornøyde med at helsesøster forteller dem at alt er bra. Det gir dem trygghet.
Partenes opplevelser beskriver hvordan helsesøstre ikke er en enhetlig gruppe. Rollen utformes på mange forskjellige måter. Ved å anta at det går an å skille mellom helsesøstrene i tre forskjellige faser diskuteres ulike faktorers betydning for utformingen av rollen.
Ved å ta høyde for gradvise overganger mellom gamle og nye tenkemåter og praksiser beroende på hvilken generasjon helsesøster tilhører, hennes personlighet, habitus og et mulig skjult pensum, mener jeg å fange inn noe av forklaringen på at helsesøstre møter mødre på ulike måter, også i dag.
Mitt teoretiske utgangspunkt var Stein Bråtens teori om modellmakt. Modellmakt diskuteres sammen med andre teorier om makt, kunnskap og dialog. Kan relasjonen mellom helsesøster og mor beskrives men en situasjon hvor det er en som vet og en som ikke vet? Jeg viser hvordan det ikke går an å se det like forenklet, men at modellmakt kan tenkes å være tilstede i mange situasjoner.
Denne oppgaven konkluderer med at det er viktig å klargjøre hvilke mulige konflikter, dilemmaer og paradokser som ligger i de nye retningslinjene. Retningslinjene skal utformes slik at de best mulig legger til rette for å bygge gode relasjoner, både mellom foreldre og helsesøstre og mellom foreldre og barn, og da er det viktig å se på hvordan dagens praksis oppleves.