Kroppen som middel og symbol : en kvalitativ studie av unge jenters bearbeidelse av prestasjoner og kroppsidealer i dansen

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan jenter gjennom dansen bearbeider prestasjoner og kroppsidealer. Studiens empiriske materiale består av kvalitative intervjuer av unge jenter i 16-18 års alderen som danser ballett og freestyle. En målsetning med oppgaven er å synliggjøre utfordringer jenter opplever i prestasjonspregede miljø. Med dette ønsker jeg å få innblikk i hvordan jenters forventninger til prestasjoner og konkurranse former kroppsforståelsen, samt hvordan jentene iscenesetter kropp og utseende. Interessen for oppgavens tema er et inntrykk av at vår kultur er preget av et økt fokus på kroppen. Denne tendensen kan gjøre seg særlig gjeldende hos idrettsutøvere, som i tillegg opplever krav til kroppslige prestasjoner. Undersøkelser viser at kroppslig misnøye er et økende fenomen, og innenfor idretten er spiseforstyrrelser utbredt, i sammenlikning med befolkningen ellers.

Teoretiske perspektiver om kropp, kjønn og identitet representerer utgangspunktet for oppgaven. Relevante teoretiske bidrag er Frigga Haug (1990) Moralens tvekjønn. Anthony Giddens (1996) teorier om identitet i boken Modernitet og selvidentitet. I tillegg har Finn Skårderuds tanker om kropp og identitet vært nyttige bidrag i analysen. Det empiriske materialet presenteres gjennom 3 analysekapitler: Prestasjoner, konkurranse og selvfølelse. Kroppsidealer, Utseende og image.

Datamaterialet mitt viser at jentene har høye forventninger til kroppslige prestasjoner gjennom dansen. De uttrykker at krav og forventninger til prestasjoner ikke utløses av miljøet som sådan, men jentenes egne forventninger om å prestere godt. Det er mye som tyder på at kroppen representerer et individuelt prosjekt, hvor jentene arbeider hardt for å nå egne mål. På samme tid forholder jentene seg aktivt til kroppen, hvilket antyder at kroppen er et middel til å prestere i dansen. Mitt inntrykk er at kroppsliggjøringen blir synlig når jentene ikke mestrer dansen på samme nivå som de andre jentene. Balansen mellom å mislykkes og lykkes i kroppslige prestasjoner synes for flere av jentene å være vanskelig. Når jentene ikke når egne mål, har dette sammenheng med at jentene er misfornøyd med seg selv.

Et analytisk poeng er at jentene bearbeider kroppen i henhold til opprettholdelse av ønskede prestasjoner i dansen. Jentene har tydelige forestillinger om hvordan de iscenesetter kropp og utseende. Den slanke og veltrente kroppen er et viktig symbol på idealkroppen, som indikerer disiplin og kontroll. Det kreves hard disiplinering for å bearbeide kroppen. Alle jentene bruker trening som et middel til å forme kroppen i henhold til gjeldene kroppsidealer i dansen. For noen av jentene må kroppen i tillegg reguleres ved å ta i bruk ”sunn slanking”. Det vil si at jentene trener aktivt, samtidig som de opprettholder et stramt og sunt kosthold. Mitt inntrykk er at normer og regler for hvordan jentene bør bearbeide kroppen er internalisert i miljøet. Forventningene om å spise sunt og vise måtehold til godteri, reguleres ved at jentene passer på hverandre.

Utseende og image iscenesettes på ulike måter i ballett og freestylemiljøet. Ballettjentene anvender ofte joggebukse og presenterer seg selv med lite sminke. Freestylejentene iscenesetter utseende med mye sminke og utfordrende klær i dansen. Det kan virke som om freestylejentene i større grad enn ballettjentene, ønsker å dyrke et feminint utseende. Alle jentene i mitt materiale markerer avstand til ”allmennjentenes” iscenesettelse av utseende. På denne måten uttrykker jentene at de ikke identifiserer seg med overdreven sminke og dyre merkeklær.