Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:32:20Z
dc.date.available2013-03-12T09:32:20Z
dc.date.issued2006en_US
dc.date.submitted2006-06-05en_US
dc.identifier.citationStag, Cathrine. ”Jeg tenker ikke noe spesielt om kroppen min egentlig”. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/15605
dc.description.abstractI denne oppgaven har jeg sett nærmere på hvilken rolle kropp og identitet har i det moderne samfunn, slik det kommer til uttrykk blant ungdom. Selvbilde, identitet og kropp er tydelig forbundet med hverandre. Det sentrale spørsmålet er hvorfor jenter har dårligere selvbilde enn gutter, og hvorfor de er mindre fornøyde med kroppen sin. Det er kanskje mulig å forklare dette med at gutter generelt har høyere tanker om seg selv, men studier av selvbilde har for eksempel vist at gutter har et bedre akademisk selvbilde enn jenter på tross av at jenter generelt får bedre karakterer. Oppgavens hovedproblemstilling er; ”Hvordan tenker og forstår ungdom sitt selvbilde og sin kropp, og hvilken betydning det har for deres liv? Andre spørsmål som også belyses er: Finnes det en sammenheng mellom selvbilde og vurdering av egen kropp hos ungdom? Hvorfor finner vi så tydelige kjønnsforskjeller i vurdering av selvbilde og kropp blant ungdom? Og på hvilken måte inkorporeres kroppsidealene hos ungdom? Jeg benyttet såkalt metodetriangulering, det vil si at jeg både har analysert data fra spørreskjemaundersøkelsen Ung i Norge 2002 (UiN-02) og fra seks kvalitative dybdeintervjuer som jeg gjennomførte i en ungdomsklubb over en periode på tre måneder våren 2004. UiN-02 undersøkelsen er gjennomført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) med midler fra Norges Forskningsråd (NFR). Ungdommene som inngår i undersøkelsen er trukket ut av Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 73 skoler, 47 ungdomsskoler og 26 videregående skoler. Først og fremst er det de psykologiske teorier om selvbilde som er sentralt i forhold til oppgavens kvantitative analyser. Susan Harters Selvbildeskala (SPPA) ligger til grunn for variablene i spørreskjemaene og selvbildevariabelen i UiN-02 undersøkelsen. I følge Harter består en persons selvbilde av fem ulike dimensjoner eller områder, hvor ikke alle er like sentrale for alle personer. Disse dimensjonene er: Globalt selvbilde, skoleprestasjoner, sosiale relasjoner, kroppsbilde og nære venner. I oppgaven ser jeg nærmere på alle disse dimensjonene i et kjønnsperspektiv. Teoriene jeg benytter om identitet og kroppsbilde tar utgangspunkt i et dynamisk kroppsbilde som endres gjennom erfaring og over tid. Jeg ser på sammenhengen mellom selvbilde og kroppsbilde for deretter å peke på spesifikke teorier for gutter og jenter. Anthony Giddens teori om identitet i det moderne samfunn brukes som grunnlag for de kvalitative analysene av dybdeintervjuene. De statistiske analysene viser at jenter er tilbøyelige til å si at de har dårligere selvbilde enn gutter. Jenter foretrekker mange venner de kan stole på, mens gutter vanligvis velger en nær venn. Det er viktigere for jenter å bli akseptert av jevnaldrende, mens gutter fremstår som mer selvstendige og ikke så avhengige av andres meninger. Ved å stykke opp komponentene i selvbildevariabelen, ble det klart at utseende og kropp var den mest sentrale forklaringsvariabelen for selvbilde. Med andre ord har ens oppfatning av egen kropp mer å si for hvordan en har det totalt enn de andre selvbildekomponentene. Jenter har også betydelig dårligere kroppsbilde enn gutter, noe som tyder på at å være senere fysisk moden enn jevnaldrende er mer komplisert for jenter enn for gutter. Jenter som selv føler seg tynne har bedre kroppsbilde enn jenter som opplever seg som normale eller overvektige, mens dette ikke er utslagsgivende for gutter, hvor de som føler seg som alle andre har best kroppsbilde. Analyser av dybdeintervjuene tyder på at det er ulike ting som påvirker selvbildet hos gutter og jenter. Mens gutter mener at de får bedre selvbilde ved å oppnå konkrete mål de setter seg, sier jentene at de har større behov for ros, komplimenter og anerkjennelse fra venner. For gutter er også anerkjennelse viktig, særlig i forhold til skoleprestasjoner, men det er tilbakemelding fra foreldre de søker mest etter. I likhet med de sentrale funnene fra spørreskjemaundersøkelsen, viste intervjuene at kropp og utseende er viktig for selvbildet. For ungdommene som intervjues, er det viktig å være individuelt forskjellig fra andre, for å få respekt og for tilfredshet med eget selvbilde. Medias påvirkning på barn og unge er stadig et viktig tema i samfunnet. I denne oppgaven har jeg tatt opp at forskjellen i fremstillingen av kvinne- og mannskroppen kan være en påvirkningsfaktor for ungdoms selvbilde.nor
dc.language.isonoben_US
dc.title”Jeg tenker ikke noe spesielt om kroppen min egentlig” : en studie av selvbilde og kropp hos ungdomen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-09-12en_US
dc.creator.authorStag, Cathrineen_US
dc.subject.nsiVDP::220en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Stag, Cathrine&rft.title=”Jeg tenker ikke noe spesielt om kroppen min egentlig”&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-12960en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo41922en_US
dc.contributor.supervisorUlla-Britt Lilleass og Åse Strandbuen_US
dc.identifier.bibsys061442844en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15605/2/kropp.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata