Abstract
I denne oppgaven har jeg gjennomført en innholdsanalyse av barnevernartikler i VG og Dagbladet for fire måneder i 1994/95 og i 2004/05. Datamaterialet har vært 118 artikler om barnevern. Jeg har brukt både kvantitative og kvalitative tilnærmingsmåter i analysen. Annen litteratur er brukt for å utvide relevansen av analysen.
Oppgavens hovedspørsmål handler om hvordan barnevernet fremstilles i løssalgspressen. Begrunnelsen for å studere dette bunner i en antagelse om pressefremstillingenes betydning for befolkningens oppfatninger og kunnskaper om barnevernet. Det er grunn til å tro at de nyhetskonstruksjoner av barnevernet som skapes i løssalgspressen får konsekvenser langt utover presentasjonen av enkeltbudskapene. I denne sammenhengen viser jeg til mediesosiologisk forskning og teori om mediemakt og mediepåvirkning. Særlig har jeg forholdt meg til ulike bidrag fra Ragnar Wahldahl, Thomas Mathiesen, Sigurd Allern, Martin Eide og Gudmund Hernes. Ulike mediesosiologiske teorier er også benyttet i diskusjonen om forskjellige fremstillingsformer som særlig løssalgspressen bruker.
I oppgaven reiser jeg spørsmålet om mulig endring i fremstillingen de siste ti årene. I denne perioden er det nedlagt et betydelig arbeid fra sentralt hold i barnevernet for å øke barnevernets legitimitet ved å fremstå mer åpent og troverdig. Mange oppfatter barnevernet som en svært lukket institusjon og dette inntrykket kan forsterkes ved at barnevernet sjelden uttaler seg i pressen om egen arbeidspraksis. Jeg sammenlikner artikler fra to perioder med ti års mellomrom, for å se etter mulige endringer i fremstillingene.
Oppgaven sentreres rundt tre hovedspørsmål som går på holdningen til barnevernet i artiklene, hvem som er hovedkilde og hvordan sakene tas opp og presenteres.
Oppgaven konkluderer blant annet med at barnevernet uttalte seg noe oftere (som en av flere kilder) i 2004/2005 artiklene enn i 1994/95 artiklene. Noe mer vinkling fra barnets situasjon i den nyeste perioden fant jeg også. Videre viste analysene at over halvparten av artiklene hadde det jeg tolket som negativ holdning til barnevernet. Jeg fant også eksempler på ulike negative stereotypier. Barnevernarbeidere, politikere og forskere er i følge mitt materiale, ikke særlig aktive grupper på pressearenaen når det gjelder utspill og kommentarer om barnevernet. Derimot er barnevernets klienter relativt hyppige aktører i artiklene. Motsatt av hva jeg hadde forventet, fant jeg også flere artikler som så saken fra barnets situasjon enn foreldrenes situasjon. Analysene viste også at artikler om barnevern ofte er fremstillinger av enkeltpersoners saker i forhold til barnevernet, og mange av disse fremstår i rammen som ”det lille mennesket mot myndighetene”.