| dc.description.abstract | Jeg foretar i denne oppgaven en situasjonsanalyse av overvåkingssamfunnet. Spesifikt gjør jeg en diskursanalyse av kameraovervåking. Jeg har valgt kameraovervåking fordi det er aktuelt og berører samtlige borgere på alle nivåer i samfunnet. Overvåkingsproblematikken er viktig fordi det angår samfunnsutviklingens alle dimensjoner. Overvåking berører enkeltindivider på mikroplan, samt sosialt og kulturelt samvær på samfunnsnivå. Omfanget av overvåking har økt, bla fordi teknologisk utvikling og juridiske endringer har åpnet for utvidelse av overvåking, lagring og kontroll. Konsekvensene av kameraovervåking er uoversiktlige og uoverskuelige, og i et langtidsperspektiv vil overvåking endre samfunnsorganisering og utvikling av måter å leve sammen på, både lokalt, nasjonalt og globalt.
Mulighet for misbruk av informasjon, enten kalkulert eller ved feiltakelse, er alltid tilstede; det samme gjelder samkjøring av databaser som blir så store at hverken den ansvarlige datainnsamler eller de(n) opplysningene vedkommer, kan forutsi følgene (Apenes 2005). Koordinering av overvåkingsmateriale berører maktrelasjoner, privatliv og risiki. Overvåking tilrettelegger for stigmatisering av samfunnsgrupper, sortering av sosiale klasser, eksklusjon av ønskede,
diskriminering og ghettoisering, og derigjennom innsnevring av kulturelt mangfold, gjensidig tillit og demokratiske rettigheter (Sætnan, Dahl og Lomell 2004, Lyon 2001). Jeg drøfter i kapittel ulike konsekvenser av overvåking med vekt på klassifisering, rangering og rensing.
Hovedposisjonene i den kameraovervåkingsdiskursen jeg analyserer består av det jeg har kalt den restriktive og den liberale posisjon. Hovedrepresentantene for posisjonene og hovedaktørene i denne spesifikke overvåkingsdiskursen, er hhv Datatilsynet og transportbransjen. Viktige aktører som med varierende innflytelse deltar i å konstituere overvåkingsdiskursen, er aktørene publikum, politi og media; samt aktantene teknologi og økonomi. Publikum er en svært heterogen gruppe, og representerer følgelig ikke èn entydig holdning i overvåkingsdiskursen. I analysen har jeg likefullt funnet at majoriteten tenderer til å sympatisere med den liberale holdning. Politiet er en mer homogen gruppe enn publikum, og analysen viste at politiet som gruppe har en holdning i overvåkingsdiskursen som på mange måter er i overensstemmelse med den liberale posisjon. Ei heller media er en ensartet gruppe, men som deltaker i diskursen synes media å privilegere den liberale posisjon i større grad enn den restriktive.
Diskursanalyse er en metode for å avdekke spillet mellom aktører og aktanter; persepsjoner og posisjoner; kapital og felt; med andre ord et verktøy for å avkle maktkamper for å finne de ofte usynlige underliggende årsakene til at verden fremstår som den gjør.
I denne oppgaven viser jeg at virkeligheten er individuell og subjektiv, og et resultat av utallige pågående diskurskamper som forårsakes av bevisst strategisk agering, ’automatisk’ sedvane, ’ubevisst’ handling basert på doksiske koder, tilfeldigheter, mv: ”(...)En representasjon kan gi rom for flere forskjellige handlinger, og dets bærere kan være mer eller mindre bevisst sitt forhold til denne representasjonen (...)” (Neumann 2002: 51). Jeg analyserer og drøfter altså hvordan virkeligheten er kontingent og en kontinuerlig prosess, som er situert historisk, sosialt og kulturelt, og den kunne alltid vært annerledes. Diskurs “(...) refers to a reduction of opportunities (...)” (Winther Jørgensen og Phillips 1999: 37). Definisjonene av verdens sosiale ordener og politiske systemer får direkte og indirekte konsekvenser for borgerne, og vil således være avgjørende for utvikling av samfunnets etikk, moral og mål.
"The question of surveillance is seen here as an issue of sociological interest because it contributes to the very ordering of society. And thus the ‘other face’ of surveillance arises from its capacity to reinforce social and economic divisions, to channel choices and to direct desires, and even, at its sharp end, to constrain and control. In some contexts this is uncontroverisal and unremarkable. We readily see and accept the point of it, or we are resigned to what seem like innocent if sometimes annoying attempts to influence us or to verify our identity. We do not often object that companies using the Internet collect from our hard drives information about which websites we visit so that they can send us customized advertising materials. And we seldom think to protest against high-tech national border controls which, among other things, are installed to prevent terrorists from puncturing the peacefulness of society." (Lyon 2001: 4) | nor |