Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:35:36Z
dc.date.available2013-03-12T09:35:36Z
dc.date.issued2006en_US
dc.date.submitted2006-03-28en_US
dc.identifier.citationRasmussen, Tore Steien. Bondefortellinger. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/15572
dc.description.abstractDenne oppgaven handler om hvordan bønder i dag oppfatter sin egen situasjon. Fokuset ligger på bonden, som yrkesutøver, sin egen vurdering av situasjonen. For å få et innblikk i hvordan bøndene oppfatter sin situasjon gjorde jeg elleve intervjuer med bønder av begge kjønn fra Alvdal. Landbruket i Alvdal består for det meste av mellomstore til små gårder, hvor hovedbruker som oftest har noe arbeid utenom. Disse bøndene, som driver det som kan kalles mangesysleri, er de mest utsatte og omdiskuterte innen landbruket nå. Samtidig utgjør de storparten av norske bønder. Bondeyrket kalles ofte en livsstil, fordi livet i helhet og bondeyrket i veldig stor grad henger sammen. Det er vanskelig å skille mellom fritid og jobb, noe som medfører både fordeler og ulemper. Jobben får en større betydning som en integrert del av livet, men bonden slipper heller aldri unna, og har aldri helt fri. Bønder har alltid hatt en spesiell posisjon i samfunnet. De har hatt mye makt, fordi de var viktige for landet både materielt og symbolsk. Denne posisjonen er sterkt forandret, og landbruket har problemer med å legitimere sine krav. Landbrukets spesielle posisjon og hvordan den har forandret seg, blir diskutert i historiekapittelet. I oppgaven har jeg vært så empirinær som mulig, og derfor har problemstillingen og teoriene jeg bruker blitt funnet etter at jeg gjorde intervjuene, og med grunnlag i det jeg fant i intervjuene. Under intervjuene var det et aspekt ved situasjonen som alle informantene mine la stor vekt på. Kontrollen over egen arbeidssituasjon, det "å være sin egen herre" er veldig viktig. Derfor er det denne følelsen av kontroll og selvstendighet som jeg fokuserer på i oppgaven. Frihet og selvstendighet kan defineres i forhold til Marx sitt fremmedgjøringsbegrep. Marx har fire punkter som må oppfylles for at et arbeid ikke skal være fremmedgjort. I analysen ser jeg på informantene sine utsagn i lys av disse punktene. For å ha et mer moderne og praktisk rettet syn i tillegg, har jeg brukt krav/kontroll modellen, en arbeid og stress teori utarbeidet av Karasek og Theorell. Problemstillingen min er som følger: Jeg vil bruke intervjuer med elleve bønder fra Alvdal og teorier om fremmedgjøring til å belyse bøndenes selvoppfatning som fri, selvstendige og uavhengige i arbeidssituasjonen, og vurdere om denne oppfatningen er realistisk. Sett i lys av punktene fra fremmedgjøringsteorien er det tydelig at bøndene legger stor vekt på sin posisjon som fri og selvstendige. De vegrer seg ikke for å si at de ikke tjener så mye som de mener de fortjener, og at de jobber mye. Samtidig sier de veldig klart at det er andre aspekter ved bondeyrket som er viktigere enn inntekt og arbeidsmengde. Det viktige er at de bestemmer over sin egen situasjon. Arbeidet deres er en integrert del av livet deres, de kan legge opp arbeidet som de vil, de kan variere arbeidsoppgavene sine for å benytte alle sine evner, og de føler seg som samfunnsnyttige matprodusenter. Dette er viktig for selvfølelsen deres, denne identiteten har sterke røtter i den historiske posisjonen til landbruket, og den mer personlige følelsen av familietradisjon. Samtidig kan det i intervjuene virke som svarene om selvstendighet og kontroll kommer raskt og er veldig standardisert. Det romantiske synet om den fri bonden er gjerne også det som ikke-bønder ser som det fine ved å være bonde, og det kan høres ut som en klisjé. Ideen om den uavhengige bonde er en sterk fortelling som ofte kan virke som en rasjonaliseringsmekanisme. Mennesker prøver gjerne å overbevise seg selv om at de har det bra. Da er det lett å forsterke positive sider ved en situasjon, og dekke over de negative. Oppgaven vil ikke gi en konklusjon på dette punktet, men det blir diskutert om selvstendigheten og friheten ved å være bonde overkommuniseres, for å veie opp for de tyngre aspektene ved yrket.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleBondefortellinger : fremmedgjort eller fri?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-08-28en_US
dc.creator.authorRasmussen, Tore Steienen_US
dc.subject.nsiVDP::220en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rasmussen, Tore Steien&rft.title=Bondefortellinger&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-12842en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo37703en_US
dc.contributor.supervisorPer Otnes og Elsa Fjeldavlien_US
dc.identifier.bibsys061346160en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15572/4/bondefortellinger.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata