Minoritetsspråklige jenter og høyere utdanning : en kvalitativ studie av kontekstuelle faktorers betydning for syn på skole og utdanning

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er minoritetsspråklige jenter og høyere utdanning. I Norge har det i etterkrigstiden vært et politisk mål at alle skal ha lik rett utdanning. Tidligere forkning tyder på at minoritetselever sjeldnere tar høyere utdanning enn majoritetselever. Dersom det er slik at ungdom med minoritetsbakgrunn taper i utdanningsløpet, er det grunn til bekymring, da utdanning kan sees på som en faktor som gir mulighet til sosial utjevning. Nye tall tyder likevel på at minoritetsungdom som er født i Norge i omtrent like stor grad som majoriteten tar høyere utdanning. De har høyere utdanningsambisjoner enn majoriteten, og er positive i sine holdninger til skolen.

Spørsmålene jeg ønsker å belyse i denne oppgaven er hvorfor mange minoritetsspråklige ungdommer, til tross for et ufordelaktig utgangspunkt, har en svært positiv innstilling til skolen, og hvorfor mange har høye utdanningsplaner. Min problemstilling for denne studien er å studere kontekstuelle faktorer i minoritetsspråklige unges liv som kan tenkes å ha betydning for deres syn på skole og høyere utdanning.

Det finnes få kvalitative undersøkelser på dette området. Jeg ønsket å konsentrere meg om få informanter og dermed ha mulighet til å samle inn fyldigere data enn hva kvantitative metoder gir anledning til. Jeg har utført intervjuer med ni jenter med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn som går i tredje klasse på allmennfag. I grove trekk er de temaene jeg har vært opptatt av i denne studien konsentrert om de minoritetsspråklige jentenes skoletid, tanker og ønsker i forhold til utdanning og yrke, og påvirkning fra omgivelsene i forhold til utdanning.

Skjevhet i rekruttering til utdanning blant sosiale og økonomiske grupper i samfunnet har blitt forsøkt forklart på ulike måter. Mine informanter er elever som i følge statistiske variabler skulle tilhørt en gruppe som ikke ville lykkes særlig godt innenfor utdanningssystemet. Til tross for dette har de gode skoleprestasjoner og høye utdanningsambisjoner. De teoriretningene som forklarer utdanningsforløp blant ulike sosiale grupper i samfunnet gjennom reproduksjon av sosial ulikhet, er derfor lite egnet til å forklare funnene i min studie. Teoriretninger som har tatt for seg det som ser ut til å være en mulig oppadgående sosial mobilitet blant en del minoritetselever vil være bedre egnet til å diskutere mine funn. Jeg vil se på hvordan Ogbu i artikkelen ”Immigrant and involuntary minorities in comparative perspective” forklarer hvordan ulike kulturelle modeller blant ulike minoritetsgrupper kan gi utslag for hvordan man forholder seg til utdanning, hvordan man presterer på skolen og hvor mye utdanning man tar. Til slutt i kapittelet vil jeg se på en artikkelen ”Capitals, Ethnic Identity and Educational Qualifications” av Tariq Modood, hvor han blant annet tar for seg hvordan nettverk, normer og normformidling kan påvirke ulike minoritetsgruppers utdanningsløp.

Alle mine informanter hadde planer om høyere utdanning etter de var ferdige med videregående. Informantene hadde gode karakterer som gjorde at deres utdanningsplaner var oppnåelige. Alle informantene forteller at foreldrene har fokusert mye på at skole er viktig. Foreldre er de som sannsynligvis har mest innvirkning på informantenes utdanningsplaner. De forventer at informantene skal ta mer utdanning etter videregående skole slik at de kan få seg gode jobber. Informantene har stor respekt for foreldrenes meninger og ønsker ikke å skuffe dem. Søsken har betydning for utdanningsplaner ved at de er ens forbilder eller de er noen å være forbilder for. Alle informantene vektlegger at de vil studere noe de synes er interessant. De vil gjerne tjene godt, og de vil utdanne seg til yrker det er jevn etterspørsel etter. Flere av informantene favoriserer praktiske yrker.

Informantene har en dobbel referanseramme som innebærer at de vurderer sine muligheter i Norge som bedre enn dem de ville hatt i foreldrenes opprinnelsesland. Utdanning er et middel for å kunne oppnå flere av de mulighetene de ser foran seg, som gode jobber og god økonomi. Informantene øyner en mulighet for sosial mobilitet gjennom å ta utdannelse. Gjennom utdannelsen mener de at de vil få tilgang på gode jobber. Informantene har tette nettverk rundt seg som deler en positiv holdning til skolen. Nettverket er med på å oppmuntre dem og motivere dem i deres utdanningsløp.