| dc.description.abstract | I denne oppgaven ser jeg på i hvilken grad innbyggere i 62 land karakteriserer seg som meget lykkelige, ganske lykkelige, ikke spesielt lykkelige eller slett ikke lykkelige. Det er svært store forskjeller fra land til land. Fra Hviterussland, hvor over halvparten av de spurte sier de er ikke spesielt eller slett ikke lykkelige, til Nigeria, hvor over to tredeler hevder de er meget lykkelige. Dataene stammer fra prosjektet World Values Survey (WVS), og ble samlet inn i perioden 1995-2001.
Det er mange metodologiske problemer som er knyttet til det å sammenlikne lykkenivåer mellom ulike land. Det kan tenkes at ordet “lykke” blir forstått ulikt på forskjellige språk. Dessuten kan det i noen kulturer finnes spesielle svarnormer, slik at innbyggerne har en tendens til å svare at de er mer lykkelige enn det de “egentlig” er. Selv om slike forskjeller finnes, ser det ikke ut til at problemene er større enn at en meningsfull sammenlikning mellom land er mulig.
En forklaring på de store ulikhetene kan en finne i levbarhetsteori. Teorien sier at mennesker har noen behov som må være oppfylt for at en skal kunne trives. De forskjellene i lykkenivå man finner mellom land, skyldes ulikhet i levekår og andre livsbetingelser. Denne antagelsen blir støttet ved at fattige land ofte har et lavere lykkenivå enn velstående land.
En annen mulig forklaring er at forskjeller i kulturbestemte verdier bidrar til forkjellene i lykke. Visse meninger og forestillinger er ugunstige for lykkefølelsen. Land hvor innbyggerne har materialistiske eller kollektivistiske verdier ser ut til å ha lavere lykkenivå. For å kunne være lykkelig er det viktig å ha realistiske forventninger, slik at gapet mellom det man ønsker og det man kan få ikke er for stort.
Tidligere forskning som er gjort på forskjeller i lykkenivå mellom land, støtter særlig levbarhetsteori. En mangel ved denne forskningen er at den hovedsaklig har benyttet seg av aggregerte analyser. I slike aggregerte analyser er det langt mellom årsak og virkning. Analysene finner en sammenheng mellom et lands lykkenivå og grad av velstand, men hvordan økt kjøpekraft fører til økt lykke, blir ikke nærmere analysert. Undersøkelser innad i land finner at levekår har overraskende liten betydning for individers lykke, i motsetning til verdier og personlighet. Dette svekker tiltroen til at levbarhetsfaktorer skal ha en stor betydning for å forstå forskjeller mellom land.
For bedre å kunne forstå hvordan landenes struktur og kultur påvirker lykkefølelsen hos den enkelte innbygger, benytter jeg meg av analyser på individnivå. Jeg kontrollerer for variabler som representerer kultur og levbarhet, for å se hvor mye av forskjellene mellom land som skyldes slike faktorer. Disse variablene er religiøsitet, verdsetting av venner og fritid, hvor stolt en er av landet, følelse av frihet, tilfredshet med økonomien og egen helse. Når jeg kontrollerer for disse variablene, reduseres variansen i lykkenivå mellom land med 66 prosent. Dette kan tolkes som en støtte både til kultur- og levbarhetsteori.
Det er likevel en betydelig forskjell som ikke er forklart. Dette kan skyldes at relevante individvariabler ikke er med, eller at det finnes makrovariabler som påvirker lykken direkte, og ikke gjennom andre individvariabler. Det er også tvil om de variablene jeg har brukt, representerer årsaker til ulikheter mellom land, eller om det er effekter av at noen land i utgangspunktet har et høyere lykkenivå. Det er for eksempel grunn til å tro at mennesker som i utgangspunktet er lykkelige er mer fornøyd med egen økonomi og har en bedre helse enn de som i utgangspunktet ikke føler seg så lykkelige. Dette skyldes blant annet at et individs lykke er påvirket av genetikk og personlighet.
Jeg har også undersøkt om disse resultatene kan generaliseres til andre utvalg av land. Dette gjør jeg ved å sammenlikne med undersøkelsen European Social Survey (ESS) fra 2003. Mange av resultatene er like, men det er også noen markerte forskjeller. ESS-dataene viser at helse og økonomi har en mye større effekt på lykke i fattige land enn i rike land. Denne tendensen er mye svakere i WVS-studien og ikke signifikant for økonomi. En annen forskjell er at i WVS-analysen reduseres variansen i lykke mellom land ved å kontrollere for religiøsitet. I ESS-undersøkelsen er det motsatt, da innbyggerne i de mest religiøse landene er minst lykkelige. Dette viser at det ikke er nok å finne faktorer som forklarer forskjeller mellom land, men også faktorer som trekker i motsatt retning, for å kunne gi et god forklaring av forskjeller mellom land. | nor |