| dc.description.abstract | Bakgrunn
Hvordan påvirker stedet vi bor helsen vår? De siste årene har interessen for dette spørsmålet blitt mer utbredt i helseforskningen. Ved siden av fokusskiftet fra individ- til samfunnsnivå, har det parallelt utviklet seg forskningsfelt som spesifikt undersøker betydningen av egenskaper ved det sosiale miljøet. Sosialt samhold, tillit til fremmede, i hvilken grad folk samhandler og inngår i forskjellige relasjoner og nettverk med hverandre, er eksempler på slike kontekstuelle sosiale egenskaper som kan tenkes å påvirke helsen vår gjennom trivsel, praktisk hjelp, sosial støtte og sosial kontroll. Om et nabolag har mange eller mye av slike egenskaper, er det rikt på sosial kapital. Med sosial kapital menes strukturelle egenskaper ved samfunn som legger til rette for sosial samhandling, og de ressursene som tilgjengeliggjøres gjennom sosiale nettverk. På denne måten kan folk som bor på steder som er rike på sosial kapital nyte godt av fellesgoder som trygghet, samarbeid, informasjon, og i denne sammenheng - beskyttelse mot dårlig helse. At sosial kapital har konsekvenser for helse er blitt en svært populær hypotese de senere årene, og har vært med på å revitalisere folkehelseperspektivet.
Gjennomføring
Hovedmålet for denne oppgaven er å undersøke om sammenhengen mellom sosial kapital også finnes i lokalmiljø i Oslo. Data fra Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) ble brukt for å undersøke dette for 11807 individer i 5 alderskull bosatt i 25 bydeler i Oslo. Sosial kapital ble målt ved hjelp av to variabler; deltakelse i frivillige organisasjoner og lag, og generalisert tillit. Disse ble aggregert opp som andeler av befolkningen i hver bydel, og også brukt som individuelle kontrollvariabler. Det ble kontrollert for alder, kjønn, innvandrerstatus, inntekt, utdanning og venner. I tillegg ble sammenhengen mellom sosial kapital og helse kontrollert for tre kontekstuelle variabler: Median inntekt i bydelen, økonomisk ulikhet i bydelen, og andel i bydelen med høyere utdanning.
Resultater
I analysene der det ble kontrollert for individuelle variabler, var det generelle inntrykket at begge de kontekstuelle sosial kapital-variablene (deltakelse i organisasjoner og lag, og generalisert tillit) hadde en ganske vesentlig betydning for hvordan folk oppfattet helsen sin. Dette var i tråd med mye av forskningen på feltet.
Da de tre øvrige kontekstuelle variablene ble tatt inn i analysen, hver for seg, ble imidlertid effekten av sosial kapital-variablene på helse jevnt over ble svekket, og for mange modeller ikke-signifikant. I modellene som undersøkte den aggregerte tillitsvariablen, ble denne variabelen insignifikant ved kontroll for utdanningsnivå i bydelene. Den aggregerte deltakelsesvariabelen ble insignifikant med kontroll for median inntekt, og dermed også i modellen med økonomisk ulikhet.
Konklusjoner
Funnene i denne oppgaven tyder dermed på at det ikke er noen sammenheng mellom sosial kapital og helse i Oslo. Et viktig nytt funn indikerer at sosial kapital og helse-sammenhengen og kan skyldes bakenforliggende kontekstuelle variabler som velstands- og utdanningsnivå. Denne konklusjonen svekkes av at den statistiske styrken i de mest komplekse modellene ikke var så sterk som ønskelig. Det gis imidlertid generell støtte til hypoteser om at det er en sammenheng mellom sted og helse. | nor |