Abstract
Denne hovedoppgaven handler om unge kvinner og sex. Dagens generasjon av unge kvinner har vokst opp med den offentlige likestillingsretorikken. Dessuten beveger de seg rundt i et offentlig rom som må kunne beskrives som stadig mer seksualisert. Oppgaven fokuserer på hvordan et utvalg unge kvinner, i noen samtaler med meg og i en fokusgruppe, snakker om sine erfaringer med sex og intimitet. Hvordan fremstiller de seksualitetens betydning og hva kan fremstillingene si oss om de diskursene som er i omløp på området? Hva kan fremstillingene si oss om seksualiteten i dag?
Det empiriske materialet består av 12 intervjuer og en fokusgruppe med 5 jenter. Alle er mellom 19 og 22 år og rekruttert fra lærerhøyskolen i Oslo. Den empiriske analysen rammes inn av det jeg har valgt å kalle et diskursteoretisk rammeverk. Dette rammeverket bygger på sosialkonstruktivismen og dennes antakelser om språket. Diskursbegrepet er et analytisk verktøy som gjør det mulig å analysere hvordan betydninger av kjønn og seksualitet skapes og forhandles i intervjusituasjonen og i fokusgruppa. Fokus i analysen er ikke på de handlingene informantene forteller om eller på hvordan informantene egentlig er, men på hvordan informantene snakker om erfaringene sine og på det som skjer i selve intervjusituajonen og i fokusgruppa.
I den empiriske analysen identifiserer og innholdsbestemmer jeg fire analytiske diskurser, kjærlighetsdiskursen, singeldiskursen, en konvensjonell kjønnsdiskurs og likestillingsdiskursen. Singeldiskursen representerer en slags ungkarsdiskurs for begge kjønn som gjør det legitimt for jenter å ha one night stands . Diskursene fungerer som analysekategorier i selve analysen av materialet. I analysen viser jeg hvordan informantene tar i bruk diskursene på ulikt vis i sine fremstillinger.
Min konklusjon er at seksualiteten i dag er både undertrykt, frigjort og fremmedgjort på en gang. Jeg finner at enkelte av informantene fremstår som begrenset av den konvensjonelle kjønnsdiskursen. Enkelte andre fremstår frustrert eller fremmedgjort i forhold til singeldiskursen. De fleste jentene i materialet fremstår imidlertid som seksuelt frigjorte. De fremstiller ikke seksualiteten som noe pinlig, skamfullt eller tabubelagt. De er i stand til å sette ord på sin egen lyst og sin egen nytelse. Samtidig nedtoner de fleste av informantene seksualitetens betydning og oppgraderer betydningen av nærhet, omsorg og kjærlighet. Denne nedtoningen av seksualitetens betydning tolker jeg som disse jentenes reaksjon på seksualiseringen av det offentlige rommet.