Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:31:44Z
dc.date.available2013-03-12T09:31:44Z
dc.date.issued2001en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationEgeland, Øystein. Kjærlighetens kjøtere?. Hovedoppgave, University of Oslo, 2001en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/15523
dc.description.abstractTeksten tar for seg den såkalte ekteskapsleiren som har vært arrangert i Setesdal hver sommer fra og med 1998. Uttalt hadde arrangementet til hensikt å formidle kontakt for mulig framtidig giftemål mellom russiske kvinner og norske ungkarer. Kvinnene bodde i leiren to-tre uker. Mennene kunne være tilstede noen dager, eller de dro på dagsbesøk til leiren. Arrangøren betalte halvparten av flyreisa til de russiske kvinnene. Mennene betalte til arrangøren for å komme inn i leiren. Det kostet også et visst beløp om de fant noen som de eventuelt senere giftet seg med. Materialet som er grunnlaget for denne oppgaven, er skapt gjennom intervjuer og deltakende observasjon sommeren 1999 og 2000. Flerfoldige avisartikler danner også et grunnlag for analytiske perspektiver som presenteres. Mediedekningen fra arrangementet har vært omfattende. Ved observasjoner av handlingene som utspilte seg på leiren - festene eller hverdagsmøtene - fikk jeg et bilde av hvordan leiren fungerte som kjønnet møteplass. Hovedfokus er på de norske mennenes forståelse og framstilling av bryllupsleiren og sin deltakelse. Under feltarbeidet og intervjusamtalene møtte jeg ofte motstand, enten ved at det kunne være vanskelig å rekruttere informanter, eller ved at det for deltakerne var viktig å framstå på spesielle måter - de ville ta styringen under intervjuene og formidle at de ikke var den typiske medieframstilte leirdeltakeren. Enkelte søkte også å underminere grunnlaget for den stramme kritikken som er blitt rettet mot leiren fra flere hold. Første del handler om mennenes framstillinger av opplevelsene på campen. Det er viktig for deltakerne å normalisere campen gjennom grillarrangementene og dansen kunne scenarioene isolert sett fortone seg som den trivelige, men noe løsslupne hagefesten. I mennenes beskrivelser fikk bryllupsleiren preg av rekreasjon og ferie. Slik kunne deltakelsen framstå mindre farlig. Jeg tolket dette også som verdighetsarbeide. Ungkarene finner det viktig for kontaktklimaet å overskride de sosiomaterielle rammene som arrangøren hadde lagt opp til. Naturen ble tildelt spesielle kommunikative egenskaper i denne settingen. Slik ser det ut til at naturopplevelser, også blant leirens menn, er en vesentlig ingrediens i norske forståelser av typiske kjærlighets-dramaturgier. Campen høstet legitimitet via deltakernes beskrivelser av bylivet, der dette framstår som villniss av utvortes falskspill og hånende ungdommelighet. Utelivet utgjorde i all hovedsak referanserammen når deltakerne skulle forfatte leirens genialitet med dens åpenhet og ærlighet . Sjelden ble andre møtearenaer enn bysjekkingen nevnt som mulige alternativer til å møte en partner på, noe som også kan innebære at de faktisk har få arenaer der de kan møte single kvinner. Jeg påpeker paradokser ved campens påståtte åpenhet og ærlighet . Språkproblemer og kvinnenes mangelfulle kjennskap til norske forhold medvirker til at dette møtestedet heller kan leses inautentisk, men på en annen måte enn bysjekkingen. Deltakerne oppfattet at hindringene for å finne en kvinne ble redusert på leiren mennene mener vitenen om sivil status sikrer en ærlighet de ikke finner andre steder. Også leirens uttrykk må imidlertid få en sosialt forståelig form for at deltakerne kan nå hverandre. Slik er ikke leiren mer ærlig enn andre møtescener, men den er ærligere på en annen måte. Arrangementet forenkler et kjønnspill som ofte virker krevende for karene. Slik kan mennene også lett framstå som fuskere i kjærlighetsfaget. Implisitt i karenes forståelse framgår ønsker om ekthet og autentisitet, tradisjonelle innledende elementer i et kjærlighetsnarrativ. Jeg har vært opptatt av å ikke se ungkarenes utsagn isolert, men også belyse et ordskifte rundt campen som iscenesatte sterke virkemidler. Del to tar for seg arrangørens og kritikernes diskursive virkemidler for å legitimere sitt syn. Arrangøren trekker veksler på tidligere tiders parinngåelser, og viser til at romantiske ideologier har hatt relativt kort levetid. Han spiller narrens omskiftelige rolle gjennom å tilpasse utsagnene til den arenaen han opptrer på, om det er til media eller til deltakerne på leiren. I kjølvannet av campens solskinnshistorier , som han ynder å påpeke, framstår han indirekte som en idealist. Russerne presenteres som topp seriøse , voksne som vet hva de vil . Mye tyder på at arrangøren er klar over at leiren også kan tiltrekke seg menn med brutale handlingsmønstre. Gjennom medlemsbrevene henvender han seg til menn som ønsker seg en underdanig og lite krevende kone. Kritikernes og motstandernes diskursive ressurser består av framstillinger der russerne er ofre for kynisk kjøp og salg av mennesker, og at de på leiren møter menn som utelukkende er maktsøkende, og/eller voldelige. I siste del beskriver jeg hvordan kritikernes eller alminnelige oppfatninger bidrar til bestemte selvpresentasjoner hos mennene. De ønsker å vise at deres motiver for deltakelsen og intensjonene for et parforhold, ikke er lik den Typiske Deltakeren, som portretteres i ordskiftet rundt arrangementet. Få har fortalt om deltakelsen sin til venner eller familie. Dette er paradoksalt ut fra normaliseringsarbeidet deres under framstillingen av leiren. Det blir maktpåliggende for de fleste mennene å understreke at de ikke er potensielle konemishandlere, eller at de ikke ønsker kjærester som kan gå inn i arkaiske kvinneroller. Strukturen i hendelsesforløpet på leiren, samt mennenes og kvinnenes tilskrevne motiver for deltakelse, bryter med vår kulturs anvisninger for kjærlighetsmøters forløp og ønsker for ekteskap. Slik blir det viktig for ungkarene å vise gjennom selvpresentasjonene, at de ønsker å tilpasse intensjonene sine etter dominerende og sosialt legitime kjærlighetsmodeller. Alternativt at de søker å underminere grunnlaget for disse. Teksten viser trekk ved enkelte av ungkarenes framstillinger som tildels lever opp til beskrivelsene og kategoriseringene de blir tildelt i mediediskursen. Enten ved å beskrive en fortid der de har hatt problemer med å knytte nære forbindelser til kvinner, eller ved å generalisere over materialistiske og kravstore norske kvinner, i forhold til varme og familieorienterte russiske . De fleste av deltakernes framstillinger av bakgrunnen sin, og deres uttrykk for syn på kjærlighet og parforhold kan imidlertid neppe sies å leve opp til kritikernes stereotype kategoriseringer. Slik uttrykker teksten et visst mangfold av ulike måter en deltaker ved bryllupscampen kunne framstå på. Av elleve menn jeg har gitt stemme til, har alle unntatt to tidligere vært gift eller samboer. Beskrivelsene mange av ungkarene gir av hvordan de er kjent blant lokalmiljøet, innebærer en bakgrunn som de mener kan sikre at deltakelsen ikke leses som nederlag og desperasjon. Å framstå som sjanseløs på det norske kjønnsmarkedet virker som et stort tabu. Teksten berører menneskers ønsker om å bli forstått og sett på riktig måte, ønsker om å framstå ekte og oppriktig, som det man er . I deltakernes øyne har kjærligheten sterke krefter. Sterke nok til at den hos de fleste av ungkarene vil kunne overvinne alt , slik at de mener stigmaet gjennom å delta ikke lenger betyr noe når et ekteskap først er inngått.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleKjærlighetens kjøtere? : om en giftermålsleir i Norgeen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorEgeland, Øysteinen_US
dc.subject.nsiVDP::220en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Egeland, Øystein&rft.title=Kjærlighetens kjøtere?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2001&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-35922
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo3292en_US
dc.identifier.bibsys020416814en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata