Abstract
Denne hovedoppgaven søker å beskrive og forklare kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet mellom privat og offentlig sektor, hos høyere grads kandidater fra samfunnsvitenskapelig og matematisk-naturvitenskapelig fakultet i perioden 1993 til 1997. Datamaterialet som benyttes er registerdata satt sammen av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra prosjektet Høyere utdanning: Rekruttering, finansiering og resultater ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Jeg har valgt å se på de respondentene som er født i perioden 1950 til 1974. Kriteriene gir utvalget 14 940 undersøkelsesenheter hvorav 8 965 er menn og 5 975 er kvinner.
I oppgaven presenteres to teoretiske tilnærminger som er relevant for å forklare kjønnsforskjeller mellom privat og offentlig sektor. Det skilles mellom tilbudsideforklaringer og etterspørselssideforklaringer. Innenfor begge tilnærmingene finner vi økonomiske og sosiologiske forklaringsmodeller. Tilbudsideforklaringene hevder at det er arbeidstakerens handlinger, preferanser og valg som bidrar til at menn og kvinner opptrer forskjellig på arbeidsmarkedet. En økonomisk modell innenfor denne tilnærmingen er humankapital teorien. Teorien legger vekt på at kjønnsforskjeller på arbeidsmarkedet i stor grad kan forklares ut fra en rasjonell arbeidsdeling i hjemmet. Det hevdes at kvinner velger utdanning og videre yrkeskarriere som lettere lar seg kombinere med omsorgsbelastninger i hjemmet, som i sin tur resulterer i et kjønnsdelt arbeidsmarked. En sosiologisk tilnærming innenfor tilbudssiden er den kjønnspesifikke sosialiseringsteorien. Teorien legger vekt på at gutter og jenter tilegner seg forskjellige verdier og holdninger gjennom familien, skolen og massemedia. Den ulike sosialiseringen bidrar til at menn og kvinner senere i livet foretar ulike valg innenfor utdanningsinstitusjoner og i arbeidsmarkedet.
Etterspørselssideforklaringene hevder at det er arbeidsgiverens preferanser, handlinger og valg overfor arbeidstakerne som skaper det kjønnnsdelte arbeidsmarkedet. En av forklaringene vektlegger diskriminering av kvinner i arbeidsmarkedet. Innenfor de sosiologiske forklaringene fokuserer man også på at diskriminering må sees sammen med andre strukturelle faktorer i samfunnet. Førende holdninger i et samfunn kan blant annet bidra til å svekke kvinners muligheter på arbeidsmarkedet. Den økonomiske modellen ser på statistisk diskriminering av kvinner som et resultat av arbeidsgiverens rasjonelle valg. Det er mer rasjonelt for arbeidsgiver å ansette menn fremfor kvinner ettersom kvinner føder barn, og periodevis vil være ute av arbeidsmarkedet. Dette begrunnes videre med at arbeidsgiveren ikke har fullstendig informasjon om hver enkelt arbeidstaker, det mest rasjonelle blir derfor å ta utgangspunkt i gruppers gjennomsnittlige produktivitet når avgjørelsen om ansettelse taes.
For å besvare problemstillingen som er stilt i oppgaven, gjennomføres tre forskjellige regresjonsanalyser. I det første analysesettet undersøkes respondentenes sektorplassering når de trer inn på arbeidsmarkedet etter endt utdanning. Videre i de to neste analysesettene belyses overganger mellom privat og offentlig sektor. Det benyttes en rekke forklaringsvariabler som jeg mener er relevant å kontrollere for i en analyse av kjønnsforskjeller i sektorplassering og mobilitet. Videre testes det også for samspill mellom kjønn og de forklaringsvariablene som antas å ha ulik betydning for kvinner og menn.
Hovedfunnene i analysen er at det er kjønnsforskjeller i sektorplassering og i mobilitet mellom privat og offentlig sektor. Kjønnsforskjellene i mobilitet mellom privat og offentlig sektor reduseres etter kontroll for fag. Det kan ikke påvises kjønnsforskjeller i sektorplassering hos nyutdannede menn og kvinner utdannet i samme fag. Sivilstatus og småbarn, virket overraskende ikke forskjellig for kvinner og menn, og kunne ikke bidra til å forklare kjønnsforskjeller i sektorplassering. Kjønnsforskjellene skyldes derfor i hovedtrekk at menn og kvinner velger forskjellig fag. Sterkt kvinnedominerte fag rekrutterte i høy grad til offentlig sektor, mens mannsdominerte fag i større grad rekrutterte til arbeid innenfor privat sektor.
Hvilke andre faktorer som ligger bak et slikt valg, er vanskelig å si noe om. Det kan diskuteres om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet mellom privat og offentlig sektor kun skyldes at kvinner selv ikke velger å arbeide i privat sektor, eller om det kan ligge holdninger hos arbeidsgivere som gjør det vanskeligere for kvinner å få jobb i det private næringsliv. Datamaterialet gir oss ikke mulighet til å kontrollere for dette. Allikevel kan man på bakgrunn av tidligere studier anta at kvinner i større grad enn menn møter barrierer når de trer inn i det private nærings liv. En rekke undersøkelser viser at privat næringsliv gir bedre arbeidsvilkår for menn, mens kvinner på sin side vil ha bedre arbeidsforhold innenfor offentlig sektor.