Nicaraguanske immigrantbarns møte med skolen i Costa Rica

Abstract

SAMMENDRAG

Tema for denne oppgaven er integrasjon av etniske minoriteter i skolen. Oppgaven tar utgangspunkt i et feltarbeid ved to offentlige skoler i metropolittområdet i Costa Rica i Mellom-Amerika. I oppgaven anvendes kvalitative intervju av 14 nicaraguanske immigrantbarn og sju costaricanske barn fra 4.-6. klasse. Skolene er av varierende grad preget av å ligge i forholdsvis fattige områder i nærheten av to store byer. Intervjuene er med på å gi en beskrivelse av hva som kjennetegner de nicaraguanske immigrantbarnas møte med skolen i Costa Rica og eventuelt om skolen fungerer som en integreringsarena og verdiformidler for immigrantbarna. De nicaraguanske barna sammen med deler av deres familie har kommet til Costa Rica som økonomiske immigranter grunnet den vanskelige økonomiske situasjonen som har preget og fortsatt preger Nicaragua. De nicaraguanske immigrantbarna kommer fra og befinner seg ofte i en vanskelig livssituasjon og i Costa Rica møter de ulike hindringer på forskjellige nivå. Jeg tar for meg tre nivåer; Skolen som formelt system, familiesituasjonen og forholdet til de costaricanske barna. Nivåene representerer ulike muligheter og begrensninger for de nicaraguanske barna og de kan ha en stor effekt på barnas tilpasning til storsamfunnet. Skolen er det formelle systemet som skal sosialisere og forberede barna for det videre livet. Foreldrene og familien er også sentrale i tilpasningsprosessen som blant annet viktige primærsosialiseringsagenter og kulturformidlere. Forholdet til de costaricanske barna er også avgjørende for de nicaraguanske immigrantbarna. Disse er med på å integrere eller muligens marginalisere immigrantbarna i skolemiljøet og på fritiden. Jeg bruker her de teoretiske dimensjonene integrering, assimilering, segregering og marginalisering for å beskrive tilpasningsprosesser, i tillegg til begrep som blant annet fattigdom og etnisitet. Jeg begynner med å presentere fem barneportretter fra tre nicaraguanske barn og to costaricanske barn. Denne delen beskriver barnas meninger, holdninger og tanker omkring tema som skolen, familie og venner. I den andre delen ser jeg på nicaraguanske immigrantbarn i deres faktiske møte med skolen, dens elever og lærere og undersøker deres muligheter og begrensninger på dette nivået. Videre ser jeg på de nicaraguanske immigrantbarnas familieforhold i forhold til skolegangen. Hva slags hjemmeforhold er det som påvirker barnas tilpasning i klassemiljøet og på skolen? Jeg går så over til å se på holdninger, meninger og tanker de costaricanske barna har i forhold til de nicaraguanske immigrantbarna. De costaricanske barnas familieforhold og deres familiesituasjon blir også kort beskrevet her. Dette har jeg gjort for å skape en slags kontrast og gi en beskrivelse av den costaricanske kulturen sett fra de costaricanske barnas øyne. Jeg prøver her å se hva slags rolle de costaricanske barna har i forhold til en eventuell integrering eller marginalisering av de nicaraguanske immigrantbarna. Mitt intervjumateriale viser at immigrantbarna har hatt et forholdsvis vanskelig møte med skolen i Costa Rica. Lite støtte fra familien i skolesammenheng er en av faktorene som gjør møtet med skolen vanskelig. Immigrantbarna har stort sett det meste av ansvaret selv når det gjelder deres utdanning. Negative holdninger fra costaricanske barn på og utenom skolen er også med på å gjøre immigrantbarna triste og usikre på seg selv som igjen påvirker deres skoleframgang. Analysen antyder at noen av immigrantbarna tenderer mot integrering, mens andre tenderer mot marginalisering. De generelle tendensene i skolen viser til en undervisning og et skolemiljø som er preget av kulturassimilering. Det viste seg at det var en forskjell mellom de to skolene jeg besøkte. Nærmiljøet rundt den ene skolen synes å ha klart å ta vare på en del av den nicaraguanske kulturen slik at den er en naturlig del av alle innbyggerne som bor der, både nicaraguanske og costaricanske. Mens nærmiljøet rundt den andre skolen har ikke de samme forutsetningene for dette, men det at nærmiljøet er med på å integrere er ikke nødvendigvis en skoleeffekt, men snarere trolig en nettverkseffekt.