Abstract
I denne oppgaven drøftes den praktiske utformingen av krigen mot terror og de utfordringer denne kan sies å innebære for menneskerettighetenes videre vilkår i USA. Dette er en omfattende problemstilling, der både kortsiktige konsekvenser og enkelte mer langsiktige, prinsipielle utfordringer blir drøftet. Grunnlaget for disse drøftingene ligger i en beskrivelse av den utforming krigen mot terror har fått; en beskrivelse som tar utgangspunkt i sentrale handlingsplaner, administrative endringer og lovendringer innført i etterkant av terrorangrepet 11. september 2001. Endringer som beskrives er blant annet innføringen av strengere terrorlovgivning, mer effektive overvåkings- og etterforsknings-metoder, utvidet grensekontroll, innstramming av visumreglement, sikring av infrastruktur og terrorberedskap, frysing av økonomiske midler som kan knyttes til terrorvirksomhet, forvaring av terrormistenkte, opprettelse av militærtribunaler og initiativ til internasjonalt samarbeid.
Enkelte av disse tiltakene kritiseres fra menneskerettshold for å bryte med anerkjente menneskerettsprinsipper for de mennesker som berøres av tiltakene. De nye anti-terrorlovene kritiseres for å gi svært vage og vide definisjoner av terrorhandlinger og terrororganisasjoner. Videre kritiseres utvidelsen av den myndighet som tilligger politi og etterretningstjeneste, med økte muligheter til å overvåke privat kommunikasjon og foreta ransakinger av folks hjem og eiendom uten de normale rettslige prosedyrer. Det pekes også på at enkelte av tiltakene synes å treffe bare visse grupper av befolkningen på grunnlag av rase, etnisitet eller religion. Det har også vært rettet kritikk mot at utenlandske statsborgere mistenkt for terrorvirksomhet gjennom de innførte tiltakene har fått redusert sin rettssikkerhet, og det meldes bekymring i forhold til den behandlingen de utsettes for mens de sitter i forvaring.
Denne kritikken sees så i sammenheng med de åpninger det i FNs internasjonale konvensjon for sivile og politiske rettigheter gis for å iverksette begrensninger og unntak fra menneskerettighetene. I konvensjonen anerkjennes det at det kan oppstå situasjoner som er så alvorlige at en nasjon kan iverksette visse begrensninger i, eller midlertidig oppheving av, visse rettigheter. Det stilles imidlertid strenge krav til nødvendigheten og omfanget av slike fravikelser, og i oppgaven redegjøres det for hva disse begrensningene innebærer i forhold til den situasjonen som har oppstått i USA som følge av terrorangrepet 11. september. Ut fra dette drøftes det hvorvidt de kritiserte tiltakene faller innenfor eller utenfor de retningslinjer som konvensjonen foreskriver.
Som bakgrunn for en drøfting av de mer prinsipielle utfordringene som gjenspeiles i utformingen av USAs antiterrortiltak, gjøres det i oppgaven rede for enkelte teorier og innspill som på sentrale områder skiller seg fra menneskerettstenkningen slik vi kjenner den fra FN-systemet. Utformingen av USAs krig mot terror sees så i lys av disse. Innspillene, som faller innenfor den juridiske, den ideologiske og den moraletiske menneskerettsdiskursen, representerer problemstillinger som på ulikt vis kan sies å innebære en utfordring for menneskerettig-hetenes videre vilkår. Innen den juridiske diskursen er det de internasjonale menneskerettighetenes juridiske legitimitet i USA som belyses. Forholdet mellom nasjonal lovgivning og internasjonale menneskerettskonvensjoner drøftes med utgangspunkt i USAs vedtatte reservasjoner og tolkninger av konvensjonen for sivile og politiske rettigheter. Innen den ideologiske diskursen drøftes ulike demokratiforståelser og disses konsekvenser for hvilke statlige tiltak som kan aksepteres i et demokratisk samfunn, mens det innen den moraletiske diskursen er ulike teorier om menneskets moralske status, moralske plikter og moralske ansvar som drøftes. Problemstillingene innenfor de ulike diskursene er ikke innbyrdes konkurrerende, men har en utfyllende rolle i forhold til hverandre. De retter seg mot ulike aspekter ved menneskerettstenkningen og menneskerettsdebatten, og gir et bredt bilde av potensielle utfordringer for menneskerettighetenes rolle og funksjon.