Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:32:25Z
dc.date.available2013-03-12T09:32:25Z
dc.date.issued1997en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationReichborn-Kjennerud, Kristin. Gata er mitt galleri. Hovedoppgave, University of Oslo, 1997en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/15463
dc.description.abstractBanen smyger seg oppover langs Groruddalen. Inni sitter det et titalls mennesker. Noen hviler hodet i hendene og følger distrahert med scenariet som passerer utenfor vinduet. En av dem er meg. Hasle, Økern, Risløkka Noen kuriøse fargeklatter dukker opp på de merkeligste steder. Fargene antar oppsiktsvekkende fasonger, fasonger som kan minne om bokstaver. Vollebekk, Linderud, Veitvet. På stasjon etter stasjon kan man se dem. FLC, FLC, CBS, FLC, CELT, FLC. Langs husvegger, på gjerder og lastebiler og fabrikk bygg. Denne opplevelsen skulle danne åpning for en dybdestudie av graffitisubkulturen i Oslo. Jeg ønsket med en slik studie å finne ut hva som lå bak dette merkelige fenomenet som jeg hadde observert på mine trikketurer. Det gjorde jeg ved å intervjue 18 graffitiskrivereFotnote om normer, holdninger, verdier og kunnskaper. Med utgangspunkt i informasjonen fra disse samtalene har jeg prøvd å gi innblikk i graffitiestetikken slik graffitiskriverne selv oppfatter den, men jeg har også forsøkt å finne ut hva som kjennetegner graffitisubkulturen sosialt. Med dette utgangspunktet har jeg så forsøkt å si noe om hvorfor graffitiskriverne tiltrekkes nettopp av denne estetikken og denne sosiale sammenhengen. I avhandlingen min, som faller inn under en kultursosiologisk tradisjon, har jeg tatt utgangspunkt i tre teoretiske perspektiver for å kaste lys over dette intervjumaterialet. For å få innsikt i meningen som ligger bak graffitiestetikken har jeg brukt et semiotisk perspektiv, med utgangspunkt i Roland Barthes. Med basis i et subkulturperspektiv har jeg forsøkt å finne ut hva som preger graffitisubkulturen sosialt. For å finne ut hvorfor graffitiskriverne tiltrekkes av nettopp denne estetikken og denne sosiale sammenhengen har jeg trukket veksler på teorier hvor estetisk praksis blir knyttet til bestemte samfunnsmessige strukturer. Dette samfunnsperspektivet blir belyst med bidrag fra Pierre Bourdieu og Thomas Ziehe. Analysen av intervjumaterialet viste at graffitipiecen fungerer som tegn som medlemmer av subkulturen oppfatter og reagerer på. Med utgangspunkt i estetiske normer for graffitiens form og innhold kan graffitiskriverne vurdere om en piece er bra eller dårlig. De får også informasjon om hvem som har lagd den, om denne personen er dyktig eller anerkjent m.m. Hvis piecen er sprayet på et ulovlig og sentralt sted er imidlertid ikke kravene til teknikk og kvalitet like strenge. Graffitisubkulturen preges av et fokus på samhold og lojalitet innad og motstand og konfrontasjon utad. Det gjelder å ikke sladre på andre i miljøet, mens det holdes en felles front mot Oslo Sporveier som er utpekt som graffitisubkulturens verste fiende. Karakteristisk er det også at samhandlingen mellom graffitiskriverne preges av konkurranse. Det gjelder å utmerke seg ved å spraye finest og flest piecer og tagger. Premien hvis man klarer å hevde seg, er respekt og anerkjennelse fra jevnaldrende. Sentralt er det også at graffiti skal være ulovlig. Lovlig graffiti blir ikke sett på som ekte graffiti. Budskapet bak graffitiuttrykket har mye med makt å gjøre. Det er derfor viktig for taggerne at graffiti forblir ulovlig, for ellers vil denne maktdemonstrasjonen miste mye av sin virkning. Graffitisubkulturen appellerer til graffitiskriverne av flere grunner. Tilknytning til denne sosiale sammenhengen åpner for å føre en annen livsstil. Graffitiskriverne har en bohemaktig livsførsel og hever seg over "sliteren" som er fanget av systemet. De har valgt en "fri" og intens livsførsel hvor vekten blir lagt på underholdning, fart og spenning. Spenningen blir skapt av faren ved å bli tatt av politiet, men også egenskaper ved selve graffitiuttrykket bygger opp under denne farten og spenningen. De sterke fargene, det store formatet og den dynamiske designen som graffiti preges av gir graffitiskriveren en følelsesmessig "opptur" når han farer forbi på T-banen. "Systemet", som graffitiskriverne har distansert seg fra, representerer verdier som graffitiskriverne søker bort fra. Enkelte etablerte, aktive graffitiskriverne har hatt et problematisk forhold til skolen og har følt at de ikke trivdes, eller passet inn der. Det kan være en grunn til at de søker mot graffitimiljøet som representerer motsatte verdier av det skolen formidler. I motsetning til i skolen, hvor den intellektuelle kapasiteten dyrkes i større grad, er graffitimiljøet mer sentrert rundt maskuline verdier som å være modig og tøff. Det anti-intellektuelle preget kjennetegner også graffitiuttrykket som er designet for å gi en sansemessig opplevelse framfor intellektuell, distansert nytelse.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleGata er mitt galleri : en analyse av estetiske og sosiale aspekter ved graffitisubkulturen i Osloen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-10en_US
dc.creator.authorReichborn-Kjennerud, Kristinen_US
dc.subject.nsiVDP::220en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Reichborn-Kjennerud, Kristin&rft.title=Gata er mitt galleri&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1997&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-1981en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo2250en_US
dc.contributor.supervisorOddrun Sæteren_US
dc.identifier.bibsys012290610en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15463/5/index.html
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15463/6/reichborn-kjennerud.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata