Sammendrag
Jeg har i denne oppgaven reist spørsmålet om inngåelsestidspunktet av det første samlivet påvirkes av sosial bakgrunn. Forløpsanalyse av individuelle retrospektive samlivshistorier hentet fra Statistisk sentralbyrås spørreundersøkelse Fremtidsplaner, familie og samliv fra 2003 bekrefter at sosial bakgrunn virker inn på når i livet det første samlivet inngås.
Et sentralt funn er at sosial bakgrunn, målt ved foreldrenes høyeste oppnådde utdanningsnivå, legger sterkere føringer på kvinners etableringstidspunkt enn hva tilfellet er for menn. Analysene avdekker et tydelig mønster der alderen for den første samlivsetableringen stiger i takt med foreldrene utdanningsnivå: kvinner med universitets- eller høyskoleutdannede foreldre inngår sine første samliv senere enn kvinner med mellom- og lavt utdannede foreldre. Sammenhengen vedvarer når det kontrolleres for alder, respondentenes eget utdannings- og inntektsnivå, studiestatus, religiøsitet, foreldrebrudd og urbanitet. Dette er i samsvar med hypoteser utledet av tidligere studier på området og sosiologiske teorier om samlivsetablering.
Jeg har også påvist sosiale ulikheter i etableringstempo ut fra individuelle sosioøkonomiske kjennetegn. Både studiestatus og utdannings- og inntektsnivå virker inn på når i livet kvinner og menn får sine første samlivserfaringer. Økning i eget utdannings- og inntektsnivå styrker, mens det å være under utdanning har en negativ effekt på sannsynligheten for førstegangs samlivsinngåelse i en gitt måned. Disse funnene er i overensstemmelse med mikroøkonomisk teori og foreliggende norsk og internasjonal forskning.
Respondentene gikk inn i sine første samliv i perioden 1970-2002. I løpet av denne perioden har betydningen av sosial bakgrunn, målt ved fedrenes utdanningsnivå, avtatt for når i livet kvinner starter sine første samliv. Den positive effekten av økt inntektsnivå er blitt av noe mindre betydning for kvinners etableringstempo. Dette er i tråd med individualiseringshypotesens hovedpåstand.