Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:31:55Z
dc.date.available2013-03-12T09:31:55Z
dc.date.issued2004en_US
dc.date.submitted2004-09-15en_US
dc.identifier.citationKjellås, Hanne Wenche. Dårlig økonomi – konsekvenser for livskvaliteten?. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/15439
dc.description.abstractFattigdom er igjen blitt et aktuelt tema innen forskning og et erkjent politisk problem i det norske samfunn. Det viser seg at fattigdom har tilbøyelighet til å ramme enkelte grupper i samfunnet, og også barn rammes av fattigdom. Aleneforsørgere, unge forsørgere, småbarnsforsørgere, forsørgere med mange barn, er blant noen av gruppene som oftere har en vanskelig økonomisk situasjon. Barn er økonomisk avhengig av sine foreldre, og det er derfor ille at noen barn må vokse opp med dårligere materielle betingelser enn andre. Dette er grunn i seg selv til å bekjempe fattigdom og ikke minst barnefattigdom. For å kunne gjøre det må man ha kunnskap om fenomenet og hva som er problemet, ikke bare hvorfor noen har havnet i denne vanskelige situasjonen, men også hva det er som er vanskelig og hva som kan hjelpe dem å komme ut av situasjonen. Fattigdomsforskningen har fått et oppsving i Norge, men det meste av forskningen som er gjort er av kvantitativ art. Det er forsket relativt lite på barnefattigdom i Norge, og nesten ikke noe av denne forskningen er av kvalitativ art. For å kunne bekjempe problemet er også den kvalitative kunnskapen om fenomenet viktig å innhente. Denne oppgaven ser på barnefamilier i Oslo med ulik landbakgrunn som har dårlig økonomi, og ser på hvilken betydning dårlige økonomien har for familienes opplevde livskvalitet. Hvordan viser den dårlige økonomien seg i hverdagen og hvordan håndterer de utfordringene økonomien medfører, og hva har det å si for deres livskvalitet. Jeg ser i tillegg på om bruk av ulike strategier for å mestre hverdagen har en positiv innvirkning på livskvaliteten. Det er innhentet informasjon fra barnefamilier om deres hverdag, og barnas situasjon i familiene er trukket frem i et eget kapittel. I kapittelet om barn tar jeg for meg konsekvensene av å ha dårlig økonomi, slik foreldrene opplever situasjonen for barna. Barneverden og voksenverden er ikke lik, og for å bekjempe barnefattigdom må barnas situasjon granskes spesielt. For å ta for meg spørsmålene over, er det benyttet kvalitative intervjuer til å innhente informasjon. Det er den ene av foreldrene som er intervjuet, og hun /han representerer sin familie. Jeg har til sammen seksten intervjuer av fjorten familier; fem informanter med norsk landbakgrunn, fire informanter med pakistansk landbakgrunn og fem informanter med somalisk landbakgrunn. Kvalitative intervjuer er godt egnet til å gå i dybden og få frem egenskaper ved ulike fenomener. Jeg har her vært opptatt av opplevelsesperspektivet til familiene. Livskvalitet er definert som et subjektivt begrep; som enkeltindividers opplevelser av seg selv, sitt liv og sin situasjon. Et begrep som ivaretar familienes egne beretninger om sitt liv. Analysen bygger på disse beretningene. Det er konstruert ulike indikatorer på livskvalitet som benyttes for å si hvorvidt økonomien kan sies å påvirke den opplevde livskvaliteten, og på hvilken måte. Det er viktig å understreke at det er mine tolkninger av familienes livskvalitet som her presenteres, deres sanne livskvalitet vil kunne endre seg hele tiden, og det er opp til hvert enkelt individ å bestemme om de har lav eller høy livskvalitet. De ulike familiene har ulike årsaker til å ha dårlig økonomi og ulike forutsetninger for å mestre sin hverdag i samfunnet. Familiene opplever likevel en del av de samme utfordringene, men det er selvfølgelig også forskjeller mellom alle familiene. Den generelle tendensen er klar: den dårlige økonomien påvirker klart familienes situasjon på mange områdene i hverdagen, men dette er ikke negative opplevelser som er altoverskyggende. Familiene har også faktorer som gir glede og motivasjon for å håndtere hverdagen, og flere av familiene bruker strategier for å få hverdagen til å fungere. Det er flere av informantene som sier familien alt i alt har et godt liv, og de ser positivt på fremtiden. Foreldrene forteller også at barna ser lyst på fremtiden, selv om de merker at familien har dårlig økonomi og det gir utslag i negative konsekvenser i hverdagen. Foreldrene forteller det er mange ting barna ikke kan få og delta på som følge av at familiens dårlige økonomi. Dette til tross for at alle informantene sier de prøver å skjerme barna for den økonomisk vanskelige situasjonen, det er barna og barnas behov som prioriteres i alle familiene. At foreldrene sier barna ser lyst på fremtiden kan komme av at de deltar på skoleaktiviteter, har venner de er sammen med, feirer fødselsdagsselskaper med gaver, kake og fest, som mange andre barn gjør.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleDårlig økonomi – konsekvenser for livskvaliteten? : en studie av norske, pakistanske og somaliske barnefamilier i Osloen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2005-05-06en_US
dc.creator.authorKjellås, Hanne Wencheen_US
dc.subject.nsiVDP::220en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kjellås, Hanne Wenche&rft.title=Dårlig økonomi – konsekvenser for livskvaliteten?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-10497en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo20820en_US
dc.contributor.supervisorTone Fløttenen_US
dc.identifier.bibsys050917617en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15439/1/20820.pdf
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15439/2/20820.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata