• English
    • Norsk
  • English 
    • English
    • Norsk
  • Administration
View Item 
  •   Home
  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet
  • Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
  • Sosiologi
  • View Item
  •   Home
  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet
  • Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
  • Sosiologi
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Dårlig økonomi – konsekvenser for livskvaliteten? : en studie av norske, pakistanske og somaliske barnefamilier i Oslo

Kjellås, Hanne Wenche
Master thesis
View/Open
20820.pdf (675.4Kb)
20820.pdf (675.4Kb)
Year
2004
Permanent link
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-10497

Metadata
Show metadata
Appears in the following Collection
  • Sosiologi [925]
Abstract
Fattigdom er igjen blitt et aktuelt tema innen forskning og et erkjent politisk problem i det

norske samfunn. Det viser seg at fattigdom har tilbøyelighet til å ramme enkelte grupper i

samfunnet, og også barn rammes av fattigdom. Aleneforsørgere, unge forsørgere,

småbarnsforsørgere, forsørgere med mange barn, er blant noen av gruppene som oftere har

en vanskelig økonomisk situasjon. Barn er økonomisk avhengig av sine foreldre, og det er

derfor ille at noen barn må vokse opp med dårligere materielle betingelser enn andre. Dette

er grunn i seg selv til å bekjempe fattigdom og ikke minst barnefattigdom. For å kunne

gjøre det må man ha kunnskap om fenomenet og hva som er problemet, ikke bare hvorfor

noen har havnet i denne vanskelige situasjonen, men også hva det er som er vanskelig og

hva som kan hjelpe dem å komme ut av situasjonen. Fattigdomsforskningen har fått et

oppsving i Norge, men det meste av forskningen som er gjort er av kvantitativ art. Det er

forsket relativt lite på barnefattigdom i Norge, og nesten ikke noe av denne forskningen er

av kvalitativ art. For å kunne bekjempe problemet er også den kvalitative kunnskapen om

fenomenet viktig å innhente.

Denne oppgaven ser på barnefamilier i Oslo med ulik landbakgrunn som har dårlig

økonomi, og ser på hvilken betydning dårlige økonomien har for familienes opplevde

livskvalitet. Hvordan viser den dårlige økonomien seg i hverdagen og hvordan håndterer

de utfordringene økonomien medfører, og hva har det å si for deres livskvalitet. Jeg ser i

tillegg på om bruk av ulike strategier for å mestre hverdagen har en positiv innvirkning på

livskvaliteten. Det er innhentet informasjon fra barnefamilier om deres hverdag, og barnas

situasjon i familiene er trukket frem i et eget kapittel. I kapittelet om barn tar jeg for meg

konsekvensene av å ha dårlig økonomi, slik foreldrene opplever situasjonen for barna.

Barneverden og voksenverden er ikke lik, og for å bekjempe barnefattigdom må barnas

situasjon granskes spesielt.

For å ta for meg spørsmålene over, er det benyttet kvalitative intervjuer til å

innhente informasjon. Det er den ene av foreldrene som er intervjuet, og hun /han

representerer sin familie. Jeg har til sammen seksten intervjuer av fjorten familier; fem

informanter med norsk landbakgrunn, fire informanter med pakistansk landbakgrunn og

fem informanter med somalisk landbakgrunn. Kvalitative intervjuer er godt egnet til å gå i

dybden og få frem egenskaper ved ulike fenomener. Jeg har her vært opptatt av

opplevelsesperspektivet til familiene. Livskvalitet er definert som et subjektivt begrep; som

enkeltindividers opplevelser av seg selv, sitt liv og sin situasjon. Et begrep som ivaretar

familienes egne beretninger om sitt liv. Analysen bygger på disse beretningene. Det er

konstruert ulike indikatorer på livskvalitet som benyttes for å si hvorvidt økonomien kan

sies å påvirke den opplevde livskvaliteten, og på hvilken måte. Det er viktig å understreke

at det er mine tolkninger av familienes livskvalitet som her presenteres, deres sanne

livskvalitet vil kunne endre seg hele tiden, og det er opp til hvert enkelt individ å bestemme

om de har lav eller høy livskvalitet.

De ulike familiene har ulike årsaker til å ha dårlig økonomi og ulike forutsetninger

for å mestre sin hverdag i samfunnet. Familiene opplever likevel en del av de samme

utfordringene, men det er selvfølgelig også forskjeller mellom alle familiene. Den

generelle tendensen er klar: den dårlige økonomien påvirker klart familienes situasjon på

mange områdene i hverdagen, men dette er ikke negative opplevelser som er

altoverskyggende. Familiene har også faktorer som gir glede og motivasjon for å håndtere

hverdagen, og flere av familiene bruker strategier for å få hverdagen til å fungere. Det er

flere av informantene som sier familien alt i alt har et godt liv, og de ser positivt på

fremtiden.

Foreldrene forteller også at barna ser lyst på fremtiden, selv om de merker at

familien har dårlig økonomi og det gir utslag i negative konsekvenser i hverdagen.

Foreldrene forteller det er mange ting barna ikke kan få og delta på som følge av at

familiens dårlige økonomi. Dette til tross for at alle informantene sier de prøver å skjerme

barna for den økonomisk vanskelige situasjonen, det er barna og barnas behov som

prioriteres i alle familiene. At foreldrene sier barna ser lyst på fremtiden kan komme av at

de deltar på skoleaktiviteter, har venner de er sammen med, feirer fødselsdagsselskaper

med gaver, kake og fest, som mange andre barn gjør.
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy
 

 

For students / employeesSubmit master thesisAccess to restricted material

Browse

All of DUOCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitles

For library staff

Login
RSS Feeds
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy