Abstract
Fattigdom er igjen blitt et aktuelt tema innen forskning og et erkjent politisk problem i det
norske samfunn. Det viser seg at fattigdom har tilbøyelighet til å ramme enkelte grupper i
samfunnet, og også barn rammes av fattigdom. Aleneforsørgere, unge forsørgere,
småbarnsforsørgere, forsørgere med mange barn, er blant noen av gruppene som oftere har
en vanskelig økonomisk situasjon. Barn er økonomisk avhengig av sine foreldre, og det er
derfor ille at noen barn må vokse opp med dårligere materielle betingelser enn andre. Dette
er grunn i seg selv til å bekjempe fattigdom og ikke minst barnefattigdom. For å kunne
gjøre det må man ha kunnskap om fenomenet og hva som er problemet, ikke bare hvorfor
noen har havnet i denne vanskelige situasjonen, men også hva det er som er vanskelig og
hva som kan hjelpe dem å komme ut av situasjonen. Fattigdomsforskningen har fått et
oppsving i Norge, men det meste av forskningen som er gjort er av kvantitativ art. Det er
forsket relativt lite på barnefattigdom i Norge, og nesten ikke noe av denne forskningen er
av kvalitativ art. For å kunne bekjempe problemet er også den kvalitative kunnskapen om
fenomenet viktig å innhente.
Denne oppgaven ser på barnefamilier i Oslo med ulik landbakgrunn som har dårlig
økonomi, og ser på hvilken betydning dårlige økonomien har for familienes opplevde
livskvalitet. Hvordan viser den dårlige økonomien seg i hverdagen og hvordan håndterer
de utfordringene økonomien medfører, og hva har det å si for deres livskvalitet. Jeg ser i
tillegg på om bruk av ulike strategier for å mestre hverdagen har en positiv innvirkning på
livskvaliteten. Det er innhentet informasjon fra barnefamilier om deres hverdag, og barnas
situasjon i familiene er trukket frem i et eget kapittel. I kapittelet om barn tar jeg for meg
konsekvensene av å ha dårlig økonomi, slik foreldrene opplever situasjonen for barna.
Barneverden og voksenverden er ikke lik, og for å bekjempe barnefattigdom må barnas
situasjon granskes spesielt.
For å ta for meg spørsmålene over, er det benyttet kvalitative intervjuer til å
innhente informasjon. Det er den ene av foreldrene som er intervjuet, og hun /han
representerer sin familie. Jeg har til sammen seksten intervjuer av fjorten familier; fem
informanter med norsk landbakgrunn, fire informanter med pakistansk landbakgrunn og
fem informanter med somalisk landbakgrunn. Kvalitative intervjuer er godt egnet til å gå i
dybden og få frem egenskaper ved ulike fenomener. Jeg har her vært opptatt av
opplevelsesperspektivet til familiene. Livskvalitet er definert som et subjektivt begrep; som
enkeltindividers opplevelser av seg selv, sitt liv og sin situasjon. Et begrep som ivaretar
familienes egne beretninger om sitt liv. Analysen bygger på disse beretningene. Det er
konstruert ulike indikatorer på livskvalitet som benyttes for å si hvorvidt økonomien kan
sies å påvirke den opplevde livskvaliteten, og på hvilken måte. Det er viktig å understreke
at det er mine tolkninger av familienes livskvalitet som her presenteres, deres sanne
livskvalitet vil kunne endre seg hele tiden, og det er opp til hvert enkelt individ å bestemme
om de har lav eller høy livskvalitet.
De ulike familiene har ulike årsaker til å ha dårlig økonomi og ulike forutsetninger
for å mestre sin hverdag i samfunnet. Familiene opplever likevel en del av de samme
utfordringene, men det er selvfølgelig også forskjeller mellom alle familiene. Den
generelle tendensen er klar: den dårlige økonomien påvirker klart familienes situasjon på
mange områdene i hverdagen, men dette er ikke negative opplevelser som er
altoverskyggende. Familiene har også faktorer som gir glede og motivasjon for å håndtere
hverdagen, og flere av familiene bruker strategier for å få hverdagen til å fungere. Det er
flere av informantene som sier familien alt i alt har et godt liv, og de ser positivt på
fremtiden.
Foreldrene forteller også at barna ser lyst på fremtiden, selv om de merker at
familien har dårlig økonomi og det gir utslag i negative konsekvenser i hverdagen.
Foreldrene forteller det er mange ting barna ikke kan få og delta på som følge av at
familiens dårlige økonomi. Dette til tross for at alle informantene sier de prøver å skjerme
barna for den økonomisk vanskelige situasjonen, det er barna og barnas behov som
prioriteres i alle familiene. At foreldrene sier barna ser lyst på fremtiden kan komme av at
de deltar på skoleaktiviteter, har venner de er sammen med, feirer fødselsdagsselskaper
med gaver, kake og fest, som mange andre barn gjør.