Abstract
Klara Klok (www.klara-klok.no) er ei internettside der ungdom og unge voksne stiller spørsmål og fagfolk svarer på spørsmål som blant annet dreier seg om seksualitet. Denne oppgaven er en studie av den forståelsen av seksualitet som er resultatet av dialogen mellom spørsmål og svar i tre temakategorier på denne nettsida. Kategoriene er Seksuell tenning, Jomfru og Homofil/bifil/lesbisk.
Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven er en konstruktivistisk forståelse av seksualitet slik den kommer til uttrykk hos blant andre Michel Foucault og Jeffrey Weeks og i queer teori. Dermed ligger det til grunn for undersøkelsen en oppfatning av at diskurser rundt seksualitet er produktive. Det at man setter ord på, italesetter og generelt snakker om seksualitet, sex og ulike seksuelle praksiser, er med på å skape den samme seksualiteten – både måter å snakke om og forstå seksualitet på og konkrete seksuelle handlinger og handlingsmønstre. Dette innebærer at jeg i denne oppgaven skal gjøre rede for den produksjonen av seksualitet som foregår på www.klara-klok.no.
Oppgavens analyse inneholder både en kvantitativt og en kvalitativt orientert del. Den første er en innholdsanalyse av de tre kategoriene. Dette er en kartlegging av hva spørrere og svarere er mest opptatt av når det dreier seg om seksuell tenning, jomfrudom og seksuell orientering. Generelt er ungdommene ute etter å få fakta om ulike aspekter ved seksualitet, og de ønsker råd og tips i den situasjonen de er i. I Seksuell tenning er ungdommene og fagpanelet mest opptatt av normalitet, altså hvilke seksuelle praksiser som kan defineres som normale og hvilke som ikke kan det. I Jomfru handler mange spørsmål om jomfruhinne; hvor den sitter, hvordan den brytes, og mange av jentene vil vite om de har sin intakt fremdeles. Videre lurer mange på hvordan man skal definere ”jomfru” og hva som konstituerer overgangen fra jomfru til ikke-jomfru. I den siste kategorien er ungdommene først og fremst opptatt av å finne ut av om de er homofile, heterofile eller bifile. De beskriver hva de føler eller tenner på, og vil at fagpanelet skal svare på om de tror ungdommene er det ene eller det andre.
I den kvalitativt orienterte delen går jeg nærmere inn i bestemte deler av materialet, og det første av disse fire kapitlene handler om grenser for seksuell praksis. Dialogen mellom spørrere og svarere viser her en holdning der alt er tillatt på det seksuelle feltet så lenge man ikke skader seg selv eller andre. I det neste kapitlet stiller jeg spørsmål om seksualitet oppfattes som noe positivt eller negativt på Klara Klok, og om seksualitet forstås som skilt fra henholdsvis reproduksjon og kjærlighet. Jeg kommer her fram til at seksualitet ses på som noe grunnleggende positivt og som en kilde til nytelse. Videre ses seksualitet som skilt fra reproduksjon på den måten at det oppfattes som legitimt å ha sex uten at målet er å lage barn. Når det gjelder om seksualitet (som lyst) kan koples fra kjærlighet – med andre ord om det ses som legitimt å ha sex utenfor parrelasjoner – mener jeg å se en ambivalens på Klara Klok. Til en viss grad forstås sex som skilt fra kjærlighet – både for jenter og gutter. På den annen side tar guttene dette skillet mer for gitt enn jentene gjør. Alt i alt vil jeg likevel si at lystprinsippet vinner over kjærlighetsprinsippet.
Kapittel 9 handler om normalitet. Utgangspunktet mitt her er todelt: For det første at normalitet – på samme måte som seksualitet – er et konstruert fenomen. -Jeg undersøker dermed hvordan ungdom og fagpanel definerer dette begrepet. For det andre at normalitet kan forstås på ulike måter. Jeg mener å se at både spørrere og svarere er mest opptatt av de statistiske og medisinske dimensjonene ved normalitet. Videre gjør jeg et poeng av at disse dimensjonene også rommer en forståelse av normalitet som handler om normer. Dette har å gjøre med at man kan argumentere for at både statistikk og medisin kan gjøres om til eller uttrykkes gjennom sosiale eller moralske normer. I dette kapitlet viser jeg også hvordan fagpanelet generelt beroliger ungdommene og gir dem tillatelse til å fortsette med sine seksuelle praksiser gjennom å si at nesten alt de holder på med er ”helt normalt”.
I det siste kapitlet finner jeg at det i mange henseende er en essensialistisk og heteronormativ forståelse av seksualitet som dominerer på Klara Klok der homo-hetero-dikotomien langt på vei får lov til å legge premissene for hvordan vi forstår oss selv og vår seksualitet. Både fagpanel og ungdommer forstår seksualitet ut fra et seksuelt system der heteroseksualitet dominerer, men der noen mennesker også er homo- og biseksuelle.