Abstract
Sammendrag
Tema for oppgaven er elevers bruk og opplevelse av IKT ved Nesodden videregående skole. Data stammer fra observasjoner og samtaler med elever, lærere og skoleledelsen, og elevers svar på spørreskjema. Mye forskning om den tekniske tilstanden på skolen og i hjemmet foreligger, mens vi vet lite om hvordan IKT faktisk brukes i klasserommet.
Oppgaven tar for seg bruk i faglig og ikke-faglig sammenheng i skoletiden, elevenes opplevelse av IKT-bruken i undervisningen og deres egenvurdering av hvor godt de mestrer data. Jeg sammenligner gutters og jenters svar. Jeg ser også om det er noen forskjeller i bruk og opplevelse av IKT mellom de som har høye og lave karakterer. I tillegg undersøker jeg om elever som er aktive IKT-brukere faglig sett også er aktive mediebrukere i fritiden, og hvor hyppig elever som ofte spiller spill bruker medier.
Undersøkelsen viser at elevene bare i en viss utstrekning bruker IKT til faglige formål. IKT brukes mest til tekstbehandling av de aktivitetene jeg har spurt om. Gutter bruker IKT hyppigere enn jenter. Elevene bruker IKT desto mer til underholdning og atspredelse fra det faglige, både i form av spill, Internett-surfing, chatting samt skriving og lesing av e-post og sms. De har god selvtillit angående deres datakompetanse. Deres tanker om den digitale skolehverdag spriker i ulike retninger, samtidig som bruk av IKT motiverer, frykter en god del at det skaper flere tapere, de har vanskelig for å konsentrere seg og arbeidsformene som tas i bruk skaper forvirring og usikkerhet. På tross av prosjektets intensjoner om at IKT skal skape variasjon i undervisningen, synes elevene den er ensformig. De med lavere karakterer er langt mer aktive i ikke-faglige sysler i skoletiden. Flere elever fra sistnevnte gruppe synes de har for mye ansvar for egen læring, og flest fra denne gruppen synes de lærer mer ved bruk av IKT. Det er flere skoleflinke som synes det er vanskelig å vite hva som forventes av dem ved prosjektarbeid. Skoleflinke bruker i hovedsak medier oftere enn de som presterer middels eller dårlig.
På bakgrunn av funnene ser jeg at Nesodden videregående skole som en digital skole opplever et paradoks; når lærerne utøver den moderne lærerrollen, mer som veileder og tilrettelegger enn sjef og kunnskapsinnehaver, svarer elevene med å trekke seg tilbake til tradisjonell elevrolle der lærer må sette grenser framfor å ta ansvar for egen læring. Den digitale skole, med utstrakt bruk av problemorientert og selvstendig arbeid for elever, står i fare for å svekke ytterligere situasjonen for de elever som i utgangspunktet stiller svakt med tanke på skolerelevante ressurser. Dermed øker også risikoen for å øke sosiale og digitale skiller.