Abstract
I denne oppgaven studerer jeg forståelsen av byutviklingsprosesser på Strømsø i Drammen og på Furuset i Groruddalen. På begge disse stedene har det nylig blitt arrangert idékonkurranser for en omfattende byutvikling i regi av FutureBuilt; et program for utvikling av klimanøytrale byområder og arkitektur.
Stedene er av ulik type og størrelse; Stømsø er én av to sentrumsbydeler i Drammen, og Furuset er en drabantby i Groruddalen, tilhørende Oslo kommune. Tanken min er allikevel at selve prosessen, idékonkurransen med FutureBuilt sitt arkitektur- og klimafokus, gir en fellesnevner som kan være et spennende utgangspunkt for å sammenlikne forståelsen av byutvikling i to ulike kontekster. Jeg problematiserer hva slags betydning sted og lokal forankring har for forståelsen av slike prosesser, og utfører en diskursanalyse med følgende problemstillinger: Hvilke diskurser oppstår i tilknytning til byutviklingsarbeidet på Strømsø og Furuset? Hva slags stedsforståelser knyttes til de ulike diskursene? Hvilke diskurser dominerer på de to stedene?
Oppgaven bygger på en sosialkonstruksjonistisk tankegang, noe som innebærer at jeg ser på byutvikling som noe som kan forstås ulikt av ulike mennesker, og på forskjellige steder. Mitt fokus er hvordan disse forståelsene skapes og kommer til uttrykk gjennom språket. Jeg tar utgangspunkt i Faircloughs kritiske diskursanalyse, som kobler en slik språklig analyse opp mot en bredere analyse av sosial praksis. De ulike diskursenes rolle og dominans i det sosiale feltet er derfor et viktig spørsmål, det kan si noe om de praktiske konsekvensene av en bestemt forståelse av byutvikling. Hvem blir tatt med i byutviklingsprosessene, hvem har makt til å forandre, og hvilke aktører og temaer blir synlige eller usynlige?
Jeg har funnet seks diskurser som er framtredende på begge steder, men det er forskjell på hvordan de kommer til uttrykk på de to stedene, og hvilke aktører som trekker på de ulike diskursene. Jeg har videre knyttet disse diskursene opp mot ulike forståelser av de to stedene. Hver diskurs har en unik stedsforståelse "innebygget" i forståelsen av byutvikling, noe som også er et viktig utgangspunkt for hvordan byutviklingen legitimeres i de ulike diskursene. Til slutt skisserer jeg seks punkter jeg mener er med på å gjøre at noen diskurser blir sterkere enn andre, og hvordan en diskurs kan bli naturalisert i det sosiale feltet det er snakk om.