Foreldreskap i småbarnsfamilien : Klassekultur og sosial reproduksjon
Metadata
Show metadataAppears in the following Collection
- Sosiologi [791]
Abstract
Temaet for avhandlingen er foreldreskap, klassekultur og sosial reproduksjon - avgrenset til to klassekontekster: ”middelklassen” og ”arbeiderklassen”. Inspirert av Morgan, forstås foreldreskap som meningsbærende virksomhet, mens klasse, inspirert av Bourdieu, forstås som en organiserende struktur for sosiale erfaringer.Det empiriske grunnlaget er kvalitative intervjuer med småbarnsforeldre. Gjennom analyser av omsorgsorganisering, interaksjon mellom foreldre og barn og foreldres relasjon til barnehagen belyser jeg to spørsmål: hvordan klasse kommer til uttrykk gjennom foreldreskapet, og hvordan foreldrepraksiser bidrar til å ”klasseprege” barn.
Klasse kommer til uttrykk både i den forståelsen av barns behov foreldre legger til grunn, og i utøvelsen av foreldreansvaret. Analysene peker i samme retning som foreliggende forskning: vi har å gjøre med distinkte kulturelle dynamikker, som speiler foreldrenes plassering i en større samfunnsmessig sammenheng. Samtidig bringer de inn et nytt element, med relevans også for policyforskning: velferdsstatens ordninger virker universaliserende, men veves også inn i, og bidrar til å konstituere, klassespesifikke omsorgsprosjekter.
Foreldrepraksisenes reproduserende effekt knyttes til ulike prosesser. Noen har en direkte virkning, mens andre virker på mer indirekte måter. Mitt bidrag knytter seg til de indirekte prosessene. Resonnementet jeg utvikler tar utgangspunkt i begrepet erfaringskontekst, forstått som den livsverdenen ulike foreldreskap genererer for barn. Gjennom aktiv deltakelse i disse erfaringskontekstene erverver barn habituser, måter å være i verden på, som er dypt preget av klasse. Årsaken er at barns erfaringskontekster speiler foreldrenes klasseerfaringer, nærmere bestemt det rommet for selvutfoldelse som har vært tilgjengelig for dem. Dette aspektet ved foreldreskap som ”class work” er tematisert, men ikke teoretisert, i foreliggende forskning.
Artikler. Artikkel I-V er tatt ut av avhandlingen pga. forlagenes opphavsrett.
Artikkel I: Kari Stefansen: Familiens rolle i reproduksjonen av ulikhet. Kunnskapsbidrag fra kvalitative studier av foreldreskap. Sosiologisk tidsskrift, 2007, 15(3);245-264
Artikkel II: Kari Stefansen og Gunhild R. Farstad: Classed parental practices in a modern welfare state: Caring for the under threes in Norway. Critical Social Policy, 2010, 30(1);120-141 doi:10.1177/0261018309350811
Artikkel III: Kari Stefansen Et uendelig ansvar. Om foreldreskap i middelklassen. i "Utfordrende foreldreskap" 2008, Oslo, Gyldendal Akademisk. Side 27-50
Artikkel IV: Kari Stefansen og Helene Aarseth: Enriching intimacy: The role of the emotional in the resourcing of middle-class children. The British Journal of Sociology of Education, 2011, 32(3);389-405 doi:10.1080/01425692.2011.559340
Artikkel V: Kari Stefansen og Ketil Skogen Selective identification, quiet distancing: Understanding the working-class response to the Nordic daycare model. The Sociological Review, 2010, 58(4);587-603 doi:10.1111/j.1467-954X.2010.01941.x
The thesis includes five published papers. Paper I describes and discusses key studies on parenting and social class, while papers II-V present empirical analysis based on qualitative interviews with parents in two class contexts; the working class and the middle class (total sample of 58 families). The thesis departs from two perspectives – on parenthood and class respectively. With reference to Morgan’s work on family practices, parenthood is studied as situated practice. Inspired by the works of Bourdieu, class is studied as an «objective» structure for social experiences, that works to produce and reproduce classed ways of being in the world.
The empirical papers explores different aspects of parenthood in families with pre-schoolers; the organisation of care (paper II), interaction between parents and children (papers III and IV), and parents’ interactions with the institution of formal daycare (paper V). All in all the papers confirm the picture outlined in previous research: parenthood in different classes unfold as distinct cultural dynamics. The thesis’ main contributions can be summed up as follows: First, it identifies family policy measures as key components in classed care projects in welfare states such as the Norwegian. The second, and in my view most important contribution, is the theoretical model outlined in the concluding section. The aim of this model is to provide theoretical linkages between children’s contexts of experience, i.e. the distinct social worlds that middle-class and working-class parenthoods generate, and parents’ class experiences, and hence to contribute to the theoretical understanding of how parenthood reproduces classed habituses.