Sammendrag
Formålet med denne kvantitative studien er å undersøke arbeidsmarkedstilknytningen til ungdom som har sluttet på videregående skole uten å fullføre, når de er 21 år gamle. Spesielt undersøkes det hvilke betydning sosioøkonomisk bakgrunn og karakterer har for ungdommenes arbeidsmarkedstilknytning. Sosioøkonomisk bakgrunn defineres i studien som mors og fars utdanning og mors og fars inntekt. Karakterer viser til ungdommenes karakterer fra ungdomsskolen. Utvalget som benyttes er ungdom som begynte på videregående skole i 2002 eller 2003 og som sluttet i løpet av de tre første årene på videregående skole.
Hovedproblemstillingen i oppgaven er: Hvilken betydning har sosioøkonomisk bakgrunn og karakterer for arbeidsmarkedstilknytning til ungdom som har sluttet på videregående skole uten å fullføre, ved 21 års alder?
Det er utledet to underproblemstillinger for å komme nærmere denne hovedproblemstillingen
i) Hvilken betydning har sosioøkonomisk bakgrunn og ungdomsskolekarakterer for å være i inntektsgivende arbeid ved 21 års alder blant ungdom som har sluttet på videregående skole uten å fullføre
ii) Hvilken betydning har sosioøkonomisk bakgrunn og ungdomsskolekarakterer for å være i heltidsarbeid blant ungdom som har sluttet på videregående skole uten å fullføre og som er i inntektsgivende arbeid ved 21 års alder?
Min studie skiller seg fra den tidligere forskningen på feltet på flere måter:
For det første fokuserer en del av den tidligere forskningen på feltet enten på betydningen av sosioøkonomisk bakgrunn eller karakterer. En utfordring med et slikt ensidig fokus er at ungdoms sosioøkonomiske bakgrunn ikke bare kan tenkes å ha en direkte effekt på hvor ungdommenes arbeidsmarkedstilknytning, men også en indirekte effekt via ungdommenes egne skoleprestasjoner. Forskning som tar for seg betydningen av sosioøkonomisk bakgrunn og karakterer for sannsynligheten for å slutte på videregående skole viser at det er korrelasjon mellom disse forholdene. Det er derfor rimelig å anta at analyser som undersøker betydningen av sosioøkonomisk bakgrunn for arbeidsmarkedstilknytning uten å ta høyde for karakterprestasjoner, kan overestimere betydningen av den sosioøkonomiske bakgrunnen. På samme måte kan det tenkes at studier som undersøker effekten av karakterer uten å ta høyde for sosioøkonomisk bakgrunn kan overestimere betydningen av karakterer. I tillegg til å undersøke hvilken betydning sosioøkonomisk bakgrunn og karakterer har for ungdommenes arbeidsmarkedstilknytning, undersøker også denne studien hvordan effekten av sosioøkonomisk bakgrunn og karakterer henger sammen. For det andre er det, så vidt jeg vet, ingen studier som har undersøkt hvilke betydning sosioøkonomisk bakgrunn og karakterer har for sannsynligheten for å være i heltidsarbeid relativt til deltidsarbeid, slik jeg undersøker underproblemstilling II. For det tredje benyttes det i denne studien en mer fingradert operasjonalisering av sosioøkonomisk bakgrunn enn det som er blitt gjort i tidligere forskning.
Med utgangspunkt i tidligere forskning og teori diskuterer og redegjør jeg for ulike mekanismer som fører til at ungdom med ulik sosioøkonomisk bakgrunn og karakterer har ulik arbeidsmarkedstilknytning. Spesielt fire forklaringer løftes frem: 1) at ungdom med ulik sosioøkonomisk bakgrunn har ulike ambisjoner og preferanser med hensyn til arbeidsmarkedstilknytning 2) at ulikhet på arbeidsmarkedet er et resultat av at noen ungdom har tilgang til nettverk som i større grad forsyner de med informasjon om ledig arbeid 3) at arbeidsgivere diskriminerer, og 4) at ungdom besitter ulik tilegnede egenskaper eller ressurser, som gjør at de fremstår som mer attraktive på arbeidsmarkedet enn andre. Disse fire teoriperspektivene er ofte anvendt når man forsøker å forklare ulikhet i arbeidsmarkedet. På bakgrunn av teorien og tidligere forskning utledes det hypoteser som testes i analysekapitlene.
De kvantitative analysene i min studie bygger på et omfattende datamateriale som er blitt tilgjengeliggjort i forbindelse med forskningsprosjektet "Educational Careers: Attainment, Qualification, and Transition to Work", gjort ved Instituttet for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) ved Universitetet i Oslo.
For å svare på underproblemstilling I opererer jeg med en dikotom avhengig variabel med kategoriene "i arbeid" og "ikke i arbeid". Ungdom som er tilbake i utdanning er fjernet fra utvalget. For å svare på underproblemstilling II utelates ungdom som er tilbake i utdanning eller som ikke er i arbeid. Utvalget består altså av de ungdommene som er i arbeid. Jeg benytter en dikotom avhengig variabel med kategoriene "i heltidsarbeid" og "i deltidsarbeid". De to avhengige variablene som undersøkes er begge dikotome, og det benyttes derfor binær logistisk regresjon. Det gjøres separate analyser for de som har gått på studieforberedende og yrkesfaglig studielinjer.
Hovedfunnene i studien er at karakterer har betydning for ungdoms arbeidsmarkedstilknytning. Sosioøkonomisk bakgrunn har ikke så stor betydning.
Mer presist viser analysene knyttet til underproblemstilling I at karakterer har en kurvelineær effekt med hensyn til sannsynligheten for å være i inntektsgivende arbeid ved 21 års alder når ungdommene holdes like med hensyn til sosioøkonomisk status. Effekten er positiv, før den avtar og blir negativ.
Sosioøkonomisk bakgrunn har hovedsakelig betydning for de som har gått på yrkesfaglig studielinje når det kontrolleres for demografiske kjennetegn, karakterer, tidligere arbeidserfaring og hvor mange år man har gått på skolen. Analysene viser at effekten av mor og fars inntekt for sannsynligheten for å være i inntektsgivendearbeid ved 21 års alder, er positiv, men ujevn. Når det gjelder foreldres utdanning er det bare fars utdanning som har betydning. De med fedre med universitets eller høyskoleutdanning har lavere sannsynlighet for å være i arbeid enn ungdom med foreldre med lavere utdanning enn videregående skole. Til tross for at analysene viser at sosioøkonomisk bakgrunn har noe betydning, må det påpekes at effektene er små.
I analysene undersøkes det også om effekten av sosioøkonomisk bakgrunn har en indirekte effekt via ungdommenes karakterer. Analysene bekrefter til dels dette. Videre undersøkes det om sosioøkonomisk bakgrunn har en indirekte effekt via andre variabler, som tidligere arbeidserfaring og hvor mange år ungdommene har gått på skolen. Analysene bekrefter dette.
Analysene knyttet til underproblemstilling II viser at karakterer har en kurvelineær effekt med hensyn til sannsynligheten for å være i heltidsarbeid, kontrollert for sosioøkonomisk bakgrunn. Effekten er positiv, før den avtar og blir negativ.
Betydningen av sosioøkonomisk bakgrunn varierer i forhold til om ungdommene har gått på yrkesfaglig eller studieforberedende linjer. Mor og fars inntekt har kun betydning for de som har gått på yrkesfaglig studieretning. Effekten er imidlertid veldig varierende, og forskjellene små. En kan si at mor og fars inntekt ikke har så mye å si. Når det gjelder foreldres utdanning viser analysene at både mor og fars utdanning har betydning for de som har gått på studieforberedende studieretning, mens mors utdanning har betydning for de som har gått på yrkesfaglig studielinje. Effektene viser at de med foreldre med universitets eller høyskoleutdanning har lavere sannsynlighet for å være i heltidsarbeid enn ungdom med foreldre med lavere utdanning enn videregående skole. Til tross for at analysene viser at sosioøkonomisk bakgrunn har noe betydning, må det påpekes at effektene er små.
Også med hensyn til underproblemstilling II undersøkes det om effekten av sosioøkonomisk bakgrunn har en indirekte effekt via ungdommenes karakterer. Analysene viser at dette så vidt er tilfellet. Videre undersøkes det om sosioøkonomisk bakgrunn har en indirekte effekt via tidligere arbeidserfaring og hvor mange år ungdommene har gått på skolen. Analysene bekrefter dette.