Mulighetene for selvrealisering som finnes i mediene, har langt på vei blitt ansett som en muliggjørende faktor og understreker individets internalisering av en institusjonell refleksivitet i senmoderniteten. Men i en ...

Denne oppgaven tar utgangspunkt i de sju middelalderballadene «Mor som gjeng att», «Festarmann i grava», «Draugen», «Hr. Morten af Fuglsang», «Ungan Svegder», «Sankt Jakob» og «Bendik og Årolilja» og svarer på problemstillingen: ...

Sammendrag I denne masteroppgaven foretar jeg en analyse av Tante Ulrikkes vei (2017) av Zeshan Shakar med utgangspunkt i temaene identitet og tilhørighet. I romanen er det flere faktorer som kan være grunnlaget for ...

Jeg tar for meg 21 omtaler av tre sakprosabøker: Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul (2002), Jan Grues Jeg lever et liv som ligner deres (2018) og Camara Lundestad Joofs Eg snakkar om det heile tida (2018). Sakprosaanmeldelser ...

I denne oppgaven analyserer jeg hvordan Herbjørg Wassmo fremstiller tre generasjoner kvinner, i Hundre år (2009). Analysen er en melodramatisk og realistisk lesning av romanen. Historien i romanen fortelles gjennom karakteren ...

Målet med denne studien er å vise at Olaug Nilssen tematiserer forventningar til kvinnerolla i samfunnet gjennom dei kvinnelege karakterane i Få meg på, for faen (2005) og Yt etter evne, få etter behov (2020). Dette svarar ...

I denne oppgaven gjør jeg en nærlesning og analyse av boken «Har døden taget noget fra dig så giv det tilbage. Carls bog.», skrevet av Naja Marie Aidt (2017). Aidts roman tematiserer sorgtraumet pårørende opplever ved ...

I denne avhandlinga freistar eg å sjå Knut Hamsun og reiseskildringa hans I Æventyrland i eit nytt ljos: med utgangspunkt i Roland Barthes’ Mythologies og korleis han der analyserer og definerer borgarskapsmyten. Ved å sjå ...

Denne masteroppgaven er en analyse av Linda Boström Knausgårds Oktoberbarn (2019). Oppgaven vektlegger først og fremst fremstillingen av forteller-jegets identitetsproblematikk. Ved bruk av teori som blant annet tar for ...

Denne oppgaven er en affektiv analyse av Sesam sesam (2017) skrevet av Gro Dahle med Kaia Dahle Nyhus som illustratør. Sesam sesam er en bildebok om barnet Al, som tematiserer hans første møte med pornografi. Opplevelsen ...

Gjennom en komparativ analyse av Carl Frode Tillers Begynnelser (2017) og Theis Ørntofts Solar (2018), undersøker denne masteroppgaven relasjoner mellom maskuliniteter og miljø i romanene. Studier av dette er forholdsvis ...

Stadig flere av Norges mest populære influencere blir antatt på landets største forlag, og i denne masteroppgaven undersøker jeg hvilke mekanismer som er i spill når influencere flytter ut fra bloggosfæren og koloniserer ...

Vi er fem (2019) er den femte romanen skrevet av kunstner og forfatter Matias Faldbakken. Romanen handler om en leirklumps livssyklus og på overflaten fremstår hendelsene i boken som lettleste, dystopiske og tragiske. ...

I denne masteroppgaven analyseres bildebøkene Grevlingdager (2019) og Ollianna (2020) av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus. Jeg har hatt følgende problemstilling som utgangspunkt: Hvordan brukes fantastikk for å belyse vanskelige ...

Når vi snakker om historiefortelling vil det alltid være en underliggende struktur som styrer hvordan elementene i historien og tiden i fortellingen er organisert, og hvordan de blir presentert. Masteroppgaven «En narrativ ...

Margareta Öhman skriver at «om inte lekandet får respekt går något väsentligt av barndomen förlorat» (2019, s. 50). I denne avhandlingen ønsker jeg å flytte fokuset til den skjønnlitterære fremstillingen av barnets og ...

Fra 1938 til debuten med Bak skapet står øksen i 1945, livnærte Torborg Nedreaas seg ved å skrive noveller for ukeblader. Dette «tidlige forfatterskapet» er ikke undersøkt tidligere. Jeg benytter en bokhistorisk innfallsvinkel ...

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan klimaendringer og sorg kommer til uttrykk i romanen Sju dagar i august av Brit Bildøen. Dette gjør jeg gjennom en todelt analyse som kretser om henholdsvis temporalitet og fem ...

Denne oppgaven er en traumeorientert lesning av Johan Harstads skuespill Osv. (2010). Jeg undersøker hvordan traumene til to av karakterene, Zimmer og Nola, fremstilles. Oppgaven vil i hovedsak besvare tre spørsmål: Hva ...

I denne masteroppgaven utforsker jeg Ghayath Almadhoun og Marie Silkebergs Till Damaskus fra 2014. Verket er et samarbeid som går på tvers av språk, kulturer og tradisjoner, og jeg vil vise hvordan verket bruker poesien ...

Rasmus Nikolajsen er systemdiktar og har eit uttalt mål om å skrive 8 bøker etter det same systemet: 8 stavingar gonger 8 linjer er lik 64 stavingar gonger 64 sider. Dei to bøkene eg tek føre meg, Tilbage til unaturen ...

I denne masteroppgaven ser jeg nærmere på språket som Amalie Skram bruker for å skrive om det seksuelle i sine fire ekteskapsromaner; Constance Ring (1885), Lucie (1888), Fru Inés (1891) og Forraadt(1892). Jeg bruker Michel ...

I denne masteroppgaven blir Ole Robert Sunde sin roman Penelope er syk lest med vekt på å kartlegge og forstå samspillet mellom de intertekstuelle og intratekstuelle strategiene i teksten.

Gjennom nærlesning av to verk, Nini Roll Ankers Kvinnen og den svarte fuglen (1945) og Torborg Nedreaas’ Bak skapet står øksen (1945), analyserer denne masteroppgaven kjønnsroller som dannes under krigsforhold, med vekt ...

Denne oppgavebesvarelsen er en analyse av Hanna Stoltenbergs samtidsroman Nada (2019). Romanen debatterer forholdet mellom frihet og forpliktelse, samt egoisme og omsorg. Disse aspektene vil jeg undersøke nærmere i denne ...

Oppgaven tar for seg Lise Forfang Grimnes’ Kaoshjerte (2014) og Blodskraft (2016) med den hensikt å undersøke hvordan hovedpersonen Minja opplever skam og hvilke ettervirkninger skammen får for hennes identitet og selvfølelse. ...

Denne masteroppgaven er en tematisk studie av Dikken Zwilgmeyers forfatterskap for voksne. Den munner ut i noen resepsjonsanalytiske betraktninger. Problemstillingen for oppgaven er: I hvilken grad fungerer fremstillingen ...

I denne oppgaven undersøker jeg karakterfremstillingen i Hans Børlis roman Sølv og stål som ble utgitt i 1951 i lys av nyere affektiv narratologisk teori. Det er resepsjonen romanen fikk i 1951 som er springbrettet til ...

I denne oppgaven foretar jeg en analyse av de ulike emosjonene i Brit Bildøens Tre vegar til havet (2018). Bildøens roman skildrer en kvinnes opplevelse av å være ufrivillig barnløs i dagens samfunn. Etter gjentatte ...

I denne oppgaven gjør jeg en komparativ analyse av Maren Uthaugs roman Og sådan blev det (2013) og Sigbjørn Skådens roman Våke over dem som sover (2014). I analysen undersøker jeg hvordan dannelsen av personlig identitet ...

Siden utgivelsen i 1882 er En folkefiende lest i sammenheng med Gengangere, og i dens krasse kritikk av majoritet, presse og makt har man funnet grunn til å lese noe av innholdet som Ibsens tilsvar etter kritikken Gengangere ...

Denne oppgaven er todelt. I den første delen har jeg foretatt en kvalitativ analyse av Vigdis Hjorths roman Arv og miljø (2016) og motromanen Fri vilje (2017) som hennes søster Helga Hjorth skrev. Begge romanene ligger ...

Denne oppgaven tar utgangspunkt i Gunnhild Øyehaugs roman Presens Maskin (2018) og svarer på problemstillingen: Hvordan tematiseres fenomenet feillesing i Gunnhild Øyehaugs roman Presens Maskin? I sentrum for oppgaven står ...

Sult av Knut Hamsun har blitt lest, tolket og analysert utallige ganger siden utgivelsen i 1890. Allikevel kan vi se at fokuset hovedsakelig har vært på jeg-personen og hans blikk på – og rolle i – samfunnet. I denne ...

Denne masteroppgåva er ein analyse av Sigbjørn Skådens roman Våke over den som sover (2014). Hovudfokuset i analysen er skam og skamkjensle, og romanen er lest ut i frå to forskjellige teoretiske innfallsvinklar. Den eine ...

I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan Bjørn Ingvaldsens Lydighetsprøven: En tenkt fortelling om et barn (2017) setter barns oppvekstvilkår på dagsorden. Analysen viser hvordan protagonisten Alvis er konstruert til å ...

Ragnhild Jølsen var en kvinne forut for sin tid. Debutverket Ve´s mor (1903) skildrer tabubelagte temaer som kvinnelige drifter og utroskap. Hovedpersonen Paula Winkel er en typisk Jølsen-kvinne med en kraftig seksualitet ...

Denne oppgaven er en undersøkelse av Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, fra prisens etablering i 2013 og frem til i dag. Oppgaven tar for seg nominasjonstekstene til de nominerte verkene og undersøker måten ...

Denne oppgaven handler om hvordan litteraturen skildrer oppvekst i drabantbyene utenfor Oslo i etterkrigstiden, nærmere bestemt i 1950- og 1960-årene. Romanene jeg har tatt for meg er Roy Jacobsens Seierherrene (1991) og ...

Basert på erfaring, gjennom mitt arbeid som norsklærer, vil jeg påstå at den faglige identifikasjonen med og motivasjonen for norskfaget, og særlig norsk litteratur, er spesielt lav. I denne oppgaven forsøker jeg derfor å ...

Oppgaven søker å belyse hvordan ideer om mannlighet og maskulinitet blir fremstilt og kommer til syne i Odinsbarn (2013) av Siri Pettersen. Oppgaven legger vekt på å analysere verket med utgangspunkt i teori om mannlighet ...

Denne masteroppgåva handlar om to nynorske gjendiktingar av det dramatiske diktet Brand (1886), skrive av Henrik Ibsen. Desse gjendiktingane låg til grunn for to sceniske oppsetjingar av Brand på Det Norske Teatret, i ...

Denne masteroppgaven utforsker fenomenet flow innenfor raplyrikk. Oppgaven presenterer forskningen som finnes på feltet og går dypt inn i hva flow er, hvilke aspekt flow består av og hvilke flowtyper forskerne opererer ...

I avhandlingen undersøker jeg de forskjellige stedene i Sara Stridsbergs roman Beckomberga. Ode till min familj (2014). Jeg ser på stedene som litterære, affektive, politiske og som representasjoner av en konstant ...

I denne masteroppgaven analyserer jeg Solar (2018) av Theis Ørntoft med utgangspunkt i teorier om det planetære. Analysens endelige mål er å forstå hvordan Solar gir uttrykk for planetær estetikk. Subjektets posisjon i ...

Denne oppgaven tar utgangspunkt i Bienes historie, Blå og Przewalskis hest av Maja Lunde, og reflekterer rundt hvilke litterære grep Lunde tar i bruk for å fortelle om klimaendringer, som skjer så sakte at vi nesten ikke ...

Denne oppgava er en affektiv narratologisk analyse av Bergljot Hobæk Haffs Skammen (1996). Disiplinen affektiv narratologi er utviklet av Patrick Colm Hogan. Han mener at det i narrativ teori vil være nyttig å ta hensyn ...

Denne oppgaven handler om hjemlengsel i samtidslitteraturen. Nærmere bestemt i Johan Harstads roman fra 2015, Max, Mischa og Tetoffensiven. Utgangspunktet for undersøkelsen er ideen om at globalisering og urbanisering har ...

Oppgaven tar utgangspunkt i Alf Prøysens forfatterskap, spesifikt romanen, Trost i taklampa (1950). Ved hjelp av en analyse av romanens hovedperson, Gunvor Smikkstugun, prøver jeg å vise hvordan Prøysen skiller seg ut fra ...

Med denne oppgaven ønsker jeg å aktualisere og tydeliggjøre et relevant og viktig tema på en måte som er romanens kompleksitet verdig. Med dette håper jeg å kunne formidle hvordan Jacobsen på en fortreffelig måte skildrer ...

Sammendrag I denne oppgaven undersøker jeg kroppen i Jan Roar Leikvolls roman Fiolinane (2010). Utgangspunktet er en sterk personlig leseropplevelse som sammenfaller med resepsjonen av romanen. Jeg mener kroppen er sentral ...

I denne oppgåva gjer eg ein økokritisk analyse av Kathleen Rani Hagens roman Grunnleggende plantediversitet (2018), og Erlend Loes roman Dyrene i Afrika (2018). Dei to romanane blir analyserte ut frå ein hypotese om at dei ...

Denne oppgaven har som hensikt å undersøke hvordan Naja Marie Aidt uttrykker sorgen hun opplever etter sønnens død i verket Har døden taget noget fra dig så giv det tilbage. Carls bog (2017). Oppgaven vil gå nærmere inn ...

Sammendrag Oppgaven tar for seg Alexander Mørk-Eidems oppsetning av Peer Gynt på Nationaltheatret 2014, og undersøker hvordan regissøren skaper komikk samtidig som han videreutvikler den satiren vi kan finne i Henrik Ibsens ...

I denne masteravhandlingen vil jeg studere hvordan skogen og jungelen anses og anvendes av karakterene i Tormod Haugens Øglene kommer (1991) og Skriket fra jungelen – en filmroman (1989). Årsaken til at jeg har valgt verker ...

I denne oppgaven drøfter jeg Vigdis Hjorths Arv og miljø (2016) som virkelighetslitteratur med fokus på psykoanalytiske og etiske problemstillinger. Utgivelsen av Arv og miljø ble opptakten til den store litteraturdebatten ...

Kitty Lange Kielland (1843–1914) var både en engasjert samfunnsdebattant og den første store norske kvinnelige landskapsmaleren. I denne masteroppgaven foretar jeg en tematisk analyse av brevene hennes til Dagmar Skavlan, ...

Det finnes mange innganger til Snill av Gro Dahle og Svein Nyhus. I denne oppgaven leser jeg bildebokas para-, arke- og intertekstuelle deler med det siktemål å finne ut av hvilke betydningslag som er innskrevet i disse. ...

Omtrent da Havboka kom ut i 2015, startet forfatteren bak boka, Morten Strøksnes, en debatt om essaysjangeren. Debatten utspilte seg mellom Strøksnes og aktørene i det såkalte «essayistiske feltet», en fellesbetegnelse på ...

I denne oppgaven gjør jeg en affektiv narratologisk analyse av Christian Krohgs Albertine (1886) og Amalie Skrams Lucie (1888), med vekt på emosjonenes betydning i det narrative forløpet. Jeg bruker teorier som fokuserer ...

Edith Øberg forfatta 12 bøker i perioden 1916 – 1945, som alle fekk stor merksemd i mellomkrigstida. Øberg var ein betydingsfull forfattar og anerkjent av sine kollegaer og litteraturkritikarar. Likevel er Øberg i dag ein ...

I denne masteroppgaven analyserer jeg Tante Ulrikkes vei (2017) av Zeshan Shakar og Allt jag inte minns (2015) av Jonas Hassen Khemiri med utgangspunkt hovedsakelig i teorier om nasjonen og sosialkonstruktivistiske teorier ...

I denne oppgaven undersøker jeg hvilken posisjon som kommer til uttrykk i Søren Kierkegaards Forord (1844) knyttet til spørsmålet om litteraturens autonomi. Har litteraturen en verdi i seg selv, eller er den først og fremst ...

I denne masteravhandlingen gjør jeg en komparativ analyse av de fire norske litteraturhistoriene: Illustreret norsk literaturhistorie av Henrik Jæger (1896), A.H Winsnes’ femte bind av Norsk litteraturhistorie - Norges ...

Denne oppgava undersøker fenomenet skam i Per Olov Enquists sist utgitte roman Liknelseboken (2013). Hensikten med avhandlingen er å avdekke om det eksisterer skam i Liknelseboken, og i så tilfelle hvordan skammen kommer ...

Sammendrag I denne oppgaven undersøkes debutanten Ida Lórien Ringdals diktsamling Dette skjer ikke (2017) i lys av ensomhet, tiden, rommet, kroppen og apostrofen. For å beskrive ensomheten etymologisk og litterært benytter ...

Denne oppgaven undersøker hvordan erfaringer av sammenvevethet kommer til uttrykk i Nils-Aslak Valkeapääs lyrikkbildeverk Beaivi, áhčážan (1988). Ordet sammenvevethet rommer en rekke perspektiver på hvordan verden er knyttet ...

Siktemålet til denne masteroppgåva er å undersøke i kva grad lesing av litterære mødrer kan bidra til å nyansere morskap. Den tek utgangspunkt i forfattarskapet til Helga Flatland, med særskilt fokus på fire litterære ...

I denne masteroppgaven foretar jeg en komparativ analyse av Vi Børn (1890) av Dikken Zwilgmeyer og Intet (2000) av Janne Teller. Jeg analyserer den impliserte forfatteren i verkene for å kunne si noe om hvilke normer og ...

Sammendrag Oppgaven tar sikte på en etisk analyse av to skjønnlitterære verk. Ved nærlesning av Er hun din? av Nils-Øyvind Haagensen og Jeg nekter å tenke av Lotta Elstad, blir det argumentert for at bøkene åpner for en ...

Analysen gjør et tverrestetisk nedslag i Karl Johan-fremstillinger hos Hamsun og Munch. Året 1890 er et omdreiningspunkt: Det året ga Hamsun ut Sult. Omtrent samtidig – i perioden 1885 til 1892 – malte Munch flere bilder ...

I denne oppgaven gjøres en tematisk lesning av stedet som betydningskategori i Tomas Tranströmers langdikt Östersjöar fra 1974, gjennom bruk av ulike typer stedsteori, dessuten begreper fra et fenomenologisk tankegods og ...

Denne studien dreier seg om Cora Sandels lange novelle “Nina” (1949) og Agnes Ravatns roman Fugletribunalet (2013), som begge handler om erotisk aktive kvinner som etter en skandale i byen søker tilflukt hos en enslig mann ...

Denne masteroppgåva forsøker å svare på kvifor me har slutta å lese klassiske verk. Enkelte forfattarar og verk, som trass i at dei var populære i samtida, er i dag av det breie publikum nesten gløymt. Eg tar utgangspunkt ...

En oppgave om hvordan karakterene i Tove Janssons "Sent i november" blir til i samspillet mellom tekst og leser.

I denne masteroppgaven undersøker jeg relasjonen mellom voksen og barn i barne- og ungdomslitteratur skrevet i postmoderne tid. Problemstillingen for studien er: Hvordan fremstilles de sviktende relasjonene mellom barn og ...

Masteroppgaven analyserer Alberte-trilogien – Alberte og Jakob, Alberte og friheten og Bare Alberte – av Cora Sandel, med affektiv narratologi som analyseverktøy.

I denne oppgaven foretar jeg en lesning av Vigdis Hjorts Arv og miljø (2016) med hovedfokus på sannhetsbegrepet. Utgivelsen av Arv og miljø ble starten på den store litteraturdebatten høsten 2016. Hjorth ble kritisert for ...

Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker hvordan Dagny Juels lyriske diktning kan sies å gi uttrykk for ulike vitalistiske sider. Bakgrunnen for å ta for meg Dagny Juels diktning er blant annet motivert ut fra et ønske ...

Denne masteroppgaven undersøker hvorvidt ungdomslitteraturen kan være politisk, og hvordan den eventuelt er det. Dette undersøkes i lys av Jacques Rancières teorier, og spesielt får hans begrep om det estetiske kunstregimet ...

I denne masteroppgaven foretar jeg en litteratursosiologisk analyse av Marita Fossums roman Forestill deg (2005). I oppgaven tar jeg utgangspunkt i Johan Svedjedals inndeling av litteratursosiologien som felt, og ...

Denne masteroppgaven tar for seg foreldrerollen i bildebøker, og problemstillingen for studien er: Hvordan er foreldrene fremstilt i et utvalg bildebøker utgitt mellom 1980 og 2010? Ved å gjennomføre multimodal analyse av ...

I denne masteroppgaven har jeg for det første undersøkt litteraturkritikeren Mathilde Schjøtts (1844-1926) representasjon i framstillinger av norsk litteraturhistorie. Jeg har gjennomgått et stort antall litteraturhistoriske ...

I denne avhandlingen ønsker jeg å undersøke hvordan humor oppstår i lyrikk, og hvilken funksjon humor har i lyrikk. Utgangspunktet for undersøkelsen er diktsamlingen Narr av Maiken Horn Bolset (2016), som av både forlaget ...

I denne avhandlingen forsøker jeg å utføre en filosofisk lesning av Stein Mehrens lyrikk ved hjelp av Martin Heideggers kunstfilosofi. Diktene jeg leser er «Å være til…» fra diktsamlingen Timenes time (1983), «Diktet» fra ...

Oppgaven undersøker forholdet mellom religiøsitet og modernitet i romanen Korståget av Tito Colliander. Med utgangspunkt i Bakhtins romanteori fra Ordet i romanen viser oppgaven at verket inneholder en rekke trekk fra ...

Denne hovedoppgaven tar for seg empati og fascinasjon i litteraturen. Først presenteres naturalismens estetikk og didaktiske mål, for å kartlegge hvordan retningens postulater åpner for leserens medlidenhetsfølelse. Deretter ...

Dette masterprosjektet er gitt navnet Mellom karneval og kritikk. En analyse av Erlend Loes satiriske strategier i Slutten på verden slik vi kjenner den (2015), og er et prosjekt som beskjeftiger seg med forholdet mellom ...

Denne masteroppgaven undersøker hvordan en eksistensiell ambivalens kommer til uttrykk i romanene Samtale ventar (2011) av Marit Eikemo og Oppløsningstendenser (2013) av Nina Lykke. Som en ramme rundt oppgaven står Baumans ...

Denne masteravhandlingen undersøker hvordan Kaspar Colling Nielsen roman Den danske borgerkrig 2018-2024 kan leses i et mørkt økologisk perspektiv, og hvordan et dissonantisk natursyn og bevissthet om forholdet mellom ...

Sammendrag Oppgaven dreier seg om Siri Pettersens fantasy-trilogi Ravneringene (2013-2015), og dens framstilling av protagonisten Hirka, som bilde på den arketypiske helteskikkelsen. Oppgaven forsøker å analysere Hirka, ...

Denne oppgaven er i hovedsak en sjangermessig diskusjon av novellesamlingen Kvinneakvariet (1972) av Bjørg Vik. Utgangspunktet for oppgaven er et utsagn av Irene Engelstad om at verket ”nesten kan sees som en kvinnelig ...