Denne oppgaven undersøker hvordan erfaringer av sammenvevethet kommer til uttrykk i Nils-Aslak Valkeapääs lyrikkbildeverk Beaivi, áhčážan (1988). Ordet sammenvevethet rommer en rekke perspektiver på hvordan verden er knyttet ...

Sammendrag I denne oppgaven undersøkes debutanten Ida Lórien Ringdals diktsamling Dette skjer ikke (2017) i lys av ensomhet, tiden, rommet, kroppen og apostrofen. For å beskrive ensomheten etymologisk og litterært benytter ...

I denne oppgaven gjør jeg en affektiv narratologisk analyse av Christian Krohgs Albertine (1886) og Amalie Skrams Lucie (1888), med vekt på emosjonenes betydning i det narrative forløpet. Jeg bruker teorier som fokuserer ...

I denne masteroppgaven analyserer jeg Tante Ulrikkes vei (2017) av Zeshan Shakar og Allt jag inte minns (2015) av Jonas Hassen Khemiri med utgangspunkt hovedsakelig i teorier om nasjonen og sosialkonstruktivistiske teorier ...

Masteroppgaven analyserer Alberte-trilogien – Alberte og Jakob, Alberte og friheten og Bare Alberte – av Cora Sandel, med affektiv narratologi som analyseverktøy.

I denne masteroppgaven undersøker jeg relasjonen mellom voksen og barn i barne- og ungdomslitteratur skrevet i postmoderne tid. Problemstillingen for studien er: Hvordan fremstilles de sviktende relasjonene mellom barn og ...

Denne masteravhandlingen er en tekstanalyse av kommunikasjon i elevtekster. Materialet for analysen er fire reflekterende elevtekster fra åttende trinn, som er skrevet i forbindelse med en pilotering av skriving som ...

Analysen gjør et tverrestetisk nedslag i Karl Johan-fremstillinger hos Hamsun og Munch. Året 1890 er et omdreiningspunkt: Det året ga Hamsun ut Sult. Omtrent samtidig – i perioden 1885 til 1892 – malte Munch flere bilder ...