I denne oppgaven gjøres en tematisk lesning av stedet som betydningskategori i Tomas Tranströmers langdikt Östersjöar fra 1974, gjennom bruk av ulike typer stedsteori, dessuten begreper fra et fenomenologisk tankegods og ...

I denne oppgaven undersøker jeg hvilken posisjon som kommer til uttrykk i Søren Kierkegaards Forord (1844) knyttet til spørsmålet om litteraturens autonomi. Har litteraturen en verdi i seg selv, eller er den først og fremst ...

Denne oppgaven undersøker hvordan erfaringer av sammenvevethet kommer til uttrykk i Nils-Aslak Valkeapääs lyrikkbildeverk Beaivi, áhčážan (1988). Ordet sammenvevethet rommer en rekke perspektiver på hvordan verden er knyttet ...

Sammendrag I denne oppgaven undersøkes debutanten Ida Lórien Ringdals diktsamling Dette skjer ikke (2017) i lys av ensomhet, tiden, rommet, kroppen og apostrofen. For å beskrive ensomheten etymologisk og litterært benytter ...

I denne oppgaven gjør jeg en affektiv narratologisk analyse av Christian Krohgs Albertine (1886) og Amalie Skrams Lucie (1888), med vekt på emosjonenes betydning i det narrative forløpet. Jeg bruker teorier som fokuserer ...

I denne masteroppgaven analyserer jeg Tante Ulrikkes vei (2017) av Zeshan Shakar og Allt jag inte minns (2015) av Jonas Hassen Khemiri med utgangspunkt hovedsakelig i teorier om nasjonen og sosialkonstruktivistiske teorier ...

Analysen gjør et tverrestetisk nedslag i Karl Johan-fremstillinger hos Hamsun og Munch. Året 1890 er et omdreiningspunkt: Det året ga Hamsun ut Sult. Omtrent samtidig – i perioden 1885 til 1892 – malte Munch flere bilder ...

Sammendrag Oppgaven tar sikte på en etisk analyse av to skjønnlitterære verk. Ved nærlesning av Er hun din? av Nils-Øyvind Haagensen og Jeg nekter å tenke av Lotta Elstad, blir det argumentert for at bøkene åpner for en ...

Siktemålet til denne masteroppgåva er å undersøke i kva grad lesing av litterære mødrer kan bidra til å nyansere morskap. Den tek utgangspunkt i forfattarskapet til Helga Flatland, med særskilt fokus på fire litterære ...