Abstract
Omtrent hver dag er det barn som banker på døren til Oslo Politistasjon og søker om beskyttelse. Disse barna kommer alene, uten foreldre eller andre omsorgspersoner. I fagterminologien blir de kalt enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Oppgaven retter oppmerksomhet mot forvaltningspraksisen hos UDI, og hvordan de vurderer asylsøknader fra barn som har funnet veien til Norge alene. Formålet med oppgaven er å forså hvordan UDI vurderer asylsøknader fra EMA i lys av beslutningsteorier. Den overordnede problemstillingen er:
- Hvordan vurderer UDI asylsøknader fra enslige mindreårige asylsøkere, og hva er begrunnelsene for de ulike utfallene?
Oppgaven tar for seg de gjeldene nasjonale og internasjonale regler for behandlingen av asylsøknader. En redegjørelse av flyktningkonvensjonen, barnekonvensjonen og utlendingsloven må være på plass for å forstå hvordan UDI vurderer og begrunner sine vedtak. Oppgavens formål er å forstå asylavgjørelser i lys av beslutningsprosesser. Denne prosessen er delt inn i tre ulike deler: innhenting av informasjon, bearbeiding av informasjonen, og integrasjon av de to til en beslutning. Denne inndeling er fruktbart i asylsaker fordi innhenting, bearbeiding og presentasjon av informasjonen er en nødvendig forutsetning for å få forstå hva saksbehandlere har lagt vekt på under de ulike stadiene.
I asylsaker foregår innhenting av informasjon via to hovedkilder, asylintervjuet og alderstestene. Denne delen av beslutningsprosessen kan forstås som det stadiet hvor saksbehandleren må skaffe seg relevant informasjon for å kunne foreta en beslutning. Asylintervjuet og alderstestene er beslutningsprosessens viktigste del, men også mest utfordrende da det er flere usikkerhetsmomenter i forhold til verifisering av informasjonen.
Neste stadiet i beslutningsprosessen er informasjonsbearbeiding. Denne delen er en aktiv og skapende prosess hvor saksbehandlingen må ta stilling til hva som er relevant informasjon. Oppgaven tar for seg hvordan ulike aktører resonnerer og argumenterer for den beslutningen de oppfatter som riktig og mest ønskelig. I asylsaker er det ofte flere motstridende argumenter, særlig saker som gjelder enslige mindreårige asylsøkere. Hensynet til barnets beste og innvandringsregulerende hensyn står ofte som to motsetninger. Oppgaven diskuterer “barnets beste-prinsippet” og hvilke utfordringer som ligger i begrepet, særlig når det blir brukt som et beslutningsprinsipp. For å få frem de ulike argumentene og begrunnelsene tar oppgaven for seg retur til første asylland og utfallet av en begrenset oppholdstillatelse for å belyse hvilke argumenter som blir brukt og hvilke hensyn som veier tyngst. Videre presenterer oppgaven to ulike tilnærminger for å forstå en beslutnings: en begrunnelsesbasert tilnærming og en heuristisk tilnærming. Det kommer tydelig frem at avgjørelser i asylsaker krever gode og gjennomtenkte begrunnelser for å få aksept av andre. En begrunnelsesbasert tilnærming til beslutningsprosessen blir dermed betraktet som mest riktig og ønskelig.