Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:33:56Z
dc.date.available2013-03-12T09:33:56Z
dc.date.issued2011en_US
dc.date.submitted2011-06-30en_US
dc.identifier.citationAndersson, Sara Thorvik. Økonomisk farskap. Masteroppgave, University of Oslo, 2011en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/15383
dc.description.abstractDet likestilte foreldreskapet, der både menn og kvinner har ansvar for inntekstbringende arbeid og omsorg for barn, er et hovedmål for norsk likestillings- og familiepolitikk. På få tiår har vi gått fra en mannlig forsørgernorm til normen om toforsørgerfamilien. Menn har fått en sentral plass i utviklingen av en mer likestilt familiepolitikk. Fedre er gitt flere insentiver til å være mer deltakende i omsorg for barn, og begreper som ”omsorgsfarskapet” har fått feste i familieterminologien. Til tross for at Norge anses som et ”likestillingsparadis”, er det flere ting som tyder på at forsørgeransvar fremdeles er en sentral del av menns identitet og farsansvaret. Norske familiers praksiser følger to spor, et for menn og et for kvinner, når det kommer til inntekt, arbeidstid og omsorg for barn. Far er oftere familiens hovedforsørger, mens kvinnen er med-eller juniorforsørger (Ellingsæter 2006). Temaet for denne oppgaven er økonomisk farskap. På bakgrunn av kvalitative intervjuer med ni fedre fordelt på to yrkesgrupper har jeg studert fedres forsørgerpraksis og begrunnelsene for disse praksisene. Jeg har ønsket å undersøke hvilken betydning økonomi har for hvordan menn ser seg selv som fedre. Noe av bakgrunnen for dette er at forsørgeregenskaper som høy inntekt og sterk arbeidsmarkedstilknytning forstås som en viktig ”inngangsbillett” til farskap. Jeg har også spurt hvilken betydning økonomi har for hvordan fedre praktiserer forsørgelse. Ut fra måten fedrene, i samråd med sine samlivspartnere, strukturerer tid mellom jobb og hjem i hverdagen, har jeg delt materialet i tre forsørgermodeller. Forsørgermodellene illustrerer også arbeidsfordelingen i hjemmet og hvordan familieøkonomien administreres og forvaltes. Den andre delen av problemstillingen har vært å utforske hvilke rasjonalitetsformer som reflekteres i forsørgerpraksisene. Jeg har gått ut fra at fedres forsørgerrasjonalitet består av både økonomiske mål-middelavveininger og normbasert motivasjon. Denne drøftingen tar utgangspunkt i Max Webers skille mellom formålsrasjonelle og verdirasjonelle handlinger. Arbeidet utgjør en sentral mulighetsstruktur for hvordan foreldreskap utformes. Informantene i denne oppgaven er småbarnsfedre som jobber i konsulentselskaper i det private næringsliv og som politimenn i operative enheter. De to gruppene er valgt ut fra en antakelse om at ulik arbeidssituasjon gir ulike forutsetninger for økonomisk foreldreskap. Jeg har studert forsørgerpraksis og forsørgerrasjonalitet gjennom en vekselvirkning mellom teoretiske perspektiver og mitt eget intervjumateriale. Teoriene jeg anvender i oppgaven er hentet fra fagfeltene sosiologi, økonomi og demografi. For å kunne tilnærme meg forsørgerrasjonaliteten analytisk, er forsørgerrasjonalitet operasjonalisert i fire dimensjoner. Disse er ansvar, relasjonelle forhandlinger, risiko og status/materiell forsørgelse. Forsørgerrasjonalitet og operasjonaliseringen av begrepet, har fungert som sensitiverende begreper (Blumer 1954) som har formet måten jeg har tilnærmet meg intervjumaterialet. Jeg finner at fedrene knytter forsørgeregenskaper og forsørgerevne til sin attraktivitet som partnere og fedre. De reorienterer seg økonomisk når de får barn, og forsøker å skape en trygg ramme rundt familien, både materielt, økonomisk, geografisk og emosjonelt. Jeg finner at informantene forsøker å forene ulike målsettinger gjennom sin forsørgerpraksis, som å oppfylle de krav til forsørgelse foreldreskapet forutsetter, det å realisere seg selv i arbeidslivet og det å skulle leve opp til normen om godt farskap. Forsørgerrasjonaliteten forhandles i relasjon til både samlivspartner, barn og arbeidet. Fedrene opplever en økonomisk trygghet ved å stå i et toforsørgerforhold med partneren, samtidig som de selv er i beredskap til å innta en rolle som hovedforsørger i en småbarnsfase. Posisjonen som forsørger ivaretas blant annet ved å sikre et trygt arbeidsforhold og signaliseres via forbruk og livsstilsmønstre. Funnene belyser hvordan økonomi og forsørgelse kan være del av forståelsen av ”de nye fedrene”. Ulike varianter av toinntektsfamilien skaper en økonomisk buffer for familien, men utfordrer ikke nødvendigvis mannens rolle som hovedforsørger.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleØkonomisk farskap : En kvalitativ studie av forsørgerpraksis og forsørgerrasjonalitet hos fedre i politiet og konsulentyrket.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2011-11-11en_US
dc.creator.authorAndersson, Sara Thorviken_US
dc.subject.nsiVDP::220en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Andersson, Sara Thorvik&rft.title=Økonomisk farskap&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-29062en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo131375en_US
dc.contributor.supervisorAnne Lise Ellingsæter og Eirin Pedersenen_US
dc.identifier.bibsys114796343en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15383/3/Andersson.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata