Abstract
Denne masteroppgaven handler om hvitvasking. Fordi det er gjort lite forskning på feltet, er tilnærmingsvalget i oppgaven oppdagende. Terrenget for hvitvasking skal kartlegges.
Et av oppgavens utgangspunkter er at hvitvaskingshandlingene ikke bør skilles fra den underliggende kriminaliteten der utbyttet er generert. I oppgaven har jeg valgt å konsentrere meg om hvitvasking av utbytte fra økonomisk kriminalitet. Det overordnede forskningsspørsmålet er: Hvordan hvitvaskes utbytte fra økonomisk kriminalitet? For å besvare det overordnede spørsmålet stiller jeg fire andre forskningsspørsmål: (1) Hvilke kontrollmekanismer fanger opp hvitvasking? (2) Hvordan er den økonomiske kriminaliteten gjennomført? (3) Hvem er de økonomiske lovbryterne? og (4) Hvem er hvitvaskerne? Alle spørsmålene retter seg mot norske forhold. Tanken bak disse spørsmålene er at svarene skal kunne beskrive konteksten for hvitvaskingshandlingene og slik hjelpe oss å forstå hvitvaskingsfenomenet.
Det metodiske opplegget for oppgaven er komparativ kasusstudie. Jeg tar for meg i alt fem hvitvaskingssaker. Sakene sammenlignes for å se etter mønstre og variasjoner. Som hovedkilde anvender jeg rettsdommer. For å supplere med informasjon har jeg også i tatt i bruk intervjuer og avisoppslag.
Oppgavens teoretiske utgangspunkt er et tresidig sosiologisk perspektiv. Dette perspektivet kan krediteres den amerikanske sosiologen Charles Wright Mills. Perspektivet innebærer at hvitvaskingsfenomenet ses i sin historiske kontekst, den store internasjonale og nasjonale konteksten, og den lille, lokale konteksten, som gir fenomenet umiddelbar mening. Jeg benytter meg også av andre sosiologiske teoretiske perspektiver og begreper for å forklare ulike sider ved hvitvaskingsfenomenet.
I analysen av de fem sakene finner jeg at det å kontrollere egne selskaper er sentralt i hvitvaskingen. Utbytte fra økonomisk kriminalitet hvitvaskes enten i forlengelse av den lovlige driften, såkalt "handelsbasert hvitvasking". Eller så føres utbytte ut av virksomheten og videre til utlandet før det investeres i eiendom. Imidlertid viser alle fem sakene at svarte penger, før eller siden, sendes ut av landet.