Abstract
Norske menn lever kortere enn kvinner, går sjeldnere og senere til lege, og har dårligere overlevelsessjanser ved flere diagnoser. Studier av menns helse er et voksende felt, og fokus er ofte på hvordan konstruksjon av maskulinitet påvirker helseadferd. Både akademisk og politisk er det en utbredt oppfatning at forskjeller i levealder henger sammen med at menn går for sjelden og for sent til lege. Å oppsøke hjelp ved (mistanke om) sykdom er en del av det jeg kaller hjelpesøkende adferd.
Tema for oppgaven er menns bruk av spørretjenesten hos helsenettstedet Lommelegen.no. Datamaterialet mitt er 250 tekster i form av spørsmål stilt av menn i 2009, og legens svar på dem. Jeg analyserer tekstene ved hjelp av kvantitativ innholdsanalyse, og kvalitativ tekstanalyse. Det overordnete forskningsspørsmålet er hvordan menn bruker denne tjenesten. Jeg undersøker om den i særlig grad brukes av menn som ellers unngår legekontakt, og om de bruker den som et substitutt for eller et supplement til vanlig legekontakt. Jeg ser nærmere på kommunikasjonen mellom mennene og legene som svarer, hva som kommer frem som fortrinn ved nettjenester, og på hva henvendelsene kan fortelle om mennenes tidligere erfaring med helsevesenet.
I denne studien sees helse som en arena der kjønn gjøres. Jeg vektlegger helse som et feminint felt ved hjelp av artikler av Will Courtenay, og helsepersonells konstruksjon av den mannlige pasienten ved hjelp av blant annet Sarah Seymour-Smith, Margaret Wetherell og Ann Phoenixs studie. Ved hjelp av diskurspsykologiske perspektiver argumenterer jeg for at R.W. Connells begrep hegemonisk maskulinitet kan behandles som en dominerende diskurs. Steve Robertson modell over sammenhengen mellom maskulinitet og helseadferd benyttes i analysen av materialet.
Jeg gjør rede for analysen i fire kapitler. Tekstene er kodet på bakgrunn av elleve variabler, og i kapittel 4 beskrives materialet ved hjelp av innholdsanalyse. Kapittel 5, 6 og 7 omhandler underproblemstillingene.
For 38% av mennene er henvendelsene et "første skritt" for å få hjelp, mens over halvparten beskriver tidligere legebesøk. Mennene bruker oftest Lommelegen som et supplement til vanlig legekontakt. Blant fortrinn ved nettjenester er ønsket om en second opinion det vanligste, mens anonymitet og raskt svar er viktig for færre menn. Jeg argumenterer for at en del av mennene opplever problemet sitt som for trivielt til å bestille legetime. Dette stemmer overens med andre studier, der det kommer frem at hegemonisk maskulinitet påvirker menns hjelpesøkende adferd på en slik måte at "skikkelige" menn ikke skal oppsøke lege med mindre det gjelder et synlig, konkret og alvorlig problem. Dette kan lede til bagatellisering av alvorlige symptomer, og det er en utbredt oppfatning både akademisk og politisk at dette er noe av grunnen til menns dårligere helse og lavere levealder i Norge. Når menn handler på tvers av maskulinitetskrav og dominerende diskurser, forsvarer og forklarer de ofte adferden sin. I tillegg fremheves ofte kvinners innvirkning på menns hjelpesøkende adferd, ved at kvinner ”beordrer” mennene til legen. Flere forskere har pekt på at dette viser at menn trenger å legitimere positiv helseadferd og det å oppsøke lege.
Ved hjelp av materialet gjør jeg rede for det jeg kaller rammer for konsultasjonen, på internett og på legekontorene. Med støtte i Robertsons modell argumenterer jeg for at Lommelegens viktigste funksjon for mennene som stiller spørsmål, er legitimering av hjelpesøkende adferd. Skriftlig kommunikasjon mellom menn og nettleger kan ikke erstatte legekonsultasjonen. Derimot oppfordrer og oppmuntrer nettlegene mennene til å søke hjelp "i det virkelige liv". Denne funksjonen kan være spesielt viktig for enslige menn, en gruppe jeg mener ofte blir lite synlige i studier på dette feltet.