Abstract
Temaet for denne masteroppgaven er rekreasjonell cannabisbruk blant mødre i Norge. Oppgaven er en kvalitativ studie av åtte kvinner som kan sies å være rekreasjonelle brukere, det vil si brukere som begrenser cannabisrøyking til fritiden, til avslapping og hygge. Datainnsamlingsmetoden som er brukt er semi-strukturert intervju.
Hovedfokuset mitt er å belyse tre likestilte hovedproblemstillinger:
- Hvilke regulerende sosiale normer forholder mødre seg til når de røyker cannabis?
- Hvilke underliggende motiver har kvinner med barn for røyking av cannabis?
- Hvordan rettferdiggjør og nøytraliserer kvinner sin bruk av rusmiddelet?
I oppgaven tar jeg utgangspunkt i informantenes fortellinger om måten de bruker cannabis på. Hovedproblemstillingene har jeg forsøkt å utrede gjennom tre analysekapitler.
I utvalget mitt er det gjennomgående fire normer som kan sies å være viktigst i reguleringen av cannabisbruk. I tråd med både et normsosiologisk og rammeteoretisk perspektiv finner jeg at bruken styres av at man har barn. Selv om kvinner forholder seg til noen generelle cannabisritualer, utvikler de egne normer avhengig av rammen (situasjonen) de er i. Kvinner ønsker mer kontroll, og dermed reduserer de bruken kun til fritiden - i helgene, på reiser. Rammene "cannabisrøyker" og "morsrolle" lar seg ikke forene. I tillegg ønsker kvinner mer hemmelighold for ikke å vekke oppsikt rundt sin bruk, der blant annet måten å anskaffe stoffet på er av betydning.
I oppgaven går jeg dypere inn på kvinners motiver for cannabisrøyking. Selv om kvinner beskriver rusopplevelsen som "deilig", er dette kun en av de åpenbare grunnene for hvorfor de røyker. I kvinners fortellinger finner jeg en undertone av det jeg velger å tolke som underskudds- og overskuddsprosjekter. Underskuddsprosjektet går ut på at man røyker når man er lei av hverdagens stress og utfordringer, mens overskuddsprosjektet handler om det å ha energi til overs til "lek" og kreativitet. Disse er dog kun idealtyper for hvordan jeg mener mine informanter røyker cannabis. Selv om noen av mine informanters framstillinger lener seg mot den eller den andre idealtypen, finnes det strategier som alle kan dra veksler på. Ulike situasjoner kan bli preget av det ene eller det andre prosjektet.
I analysen av hvordan kvinner legitimerer og rettferdiggjør cannabisbruk, finner jeg at de har hovedsakelig tre strategier. De sammenligner cannabis med alkohol og mener at farene ved cannabis er mindre, til tross for at cannabis er et illegalt rusmiddel. På den andre siden refererer de til alkoholnormer når de skal illustrere for eksempel hvordan styrken på jointene de røyker kan sammenlignes med det å drikke en god vin. Det er også gjennomgående at informanter distanserer seg i forhold til misbrukere, og de vil også understreke egen evne til å håndtere risikofylte situasjoner, i motsetning til for eksempel misbrukere som de ser på som mer sårbare personer uten selvkontroll. To av mine informanter forklarer og rettferdiggjør sin bruk ved å ta utgangspunkt i deres religion islam, der det er et strengere forbud mot alkohol enn mot cannabis. Til slutt tar jeg for meg spenningen mellom informantenes ønske om å være både normal og opprørsk på samme tid, noe som også kan vurderes som en måte å legitimere cannabisbruken på.